Kort fortalt: Tre tilfeller, tre svar. Har hele boligen gulvvarme på en varmepumpe, trenger du oftest ingen shunt, fordi varmepumpen lager akkurat den temperaturen gulvet skal ha. Har du gulvvarme og radiatorer på samme varmepumpe, trenger gulvdelen en shunt, fordi radiatorene vil ha 45 til 50 grader og gulvet 30 til 35. Henger gulvvarmen på fjernvarme, elkjel eller vedkjel, skal den alltid ha shunt, fordi vannet kommer med 60 til 80 grader. En termostatisk shuntgruppe holder fast temperatur og passer de fleste. En motorisert følger utetemperaturen og koster mer. Hver shunt har en pumpe som går hele vinteren, og det koster typisk 200 til 450 kr i året.
Spørsmålet kommer i nesten hver samtale om vannbåren varme: «Trenger jeg shunt?» Rørleggeren sier ja, naboen sier nei, og TECE selger en minishunt uten å si hvorfor. Hva en shunt er, og hvordan den blander varmt og kaldt vann til riktig temperatur, står på ordlistesiden om shunt. Denne guiden tar det neste spørsmålet: når du trenger den, og når du ikke gjør det, i de tre situasjonene vi møter.
Guiden er for deg som planlegger et anlegg eller skal utvide det du har, for eksempel med gulvvarme oppe og radiatorer nede. Hele oppbygningen av et anlegg står i pilaren om vannbåren varme. Svaret her kan spare deg for en shuntgruppe du ikke trenger, eller for et parkettgulv du ikke vil miste.
De tre tilfellene
| Tilfelle | Varmekilden leverer | Gulvet skal ha | Shunt? |
|---|---|---|---|
| Bare gulvvarme på varmepumpe | 30 til 35 °C etter varmekurven | 30 til 35 °C | Oftest nei |
| Gulvvarme og radiatorer på varmepumpe | 45 til 50 °C til radiatorene | 30 til 35 °C | Ja, på gulvdelen |
| Gulvvarme på fjernvarme, elkjel eller vedkjel | 60 til 80 °C | 30 til 35 °C | Alltid |
| Gulvvarme fra akkumulatortank med spiral for tappevann | 50 til 55 °C i tanken | 30 til 35 °C | Ja |
Den siste raden er den folk glemmer, og vi kommer tilbake til den.
Tilfelle 1: bare gulvvarme på varmepumpen
Har hele boligen gulvvarme, og varmepumpen er eneste kilde, lager varmepumpen vannet med den temperaturen gulvet skal ha. Den styrer etter varmekurven: kaldt ute gir 35 grader i rørene, mildt ute gir 28. Ingen blanding trengs, fordi det ikke finnes noe varmere vann å blande ned. Da er shunten en ekstra pumpe, en ekstra ventil og en ekstra feilkilde, og den gjør varmepumpen hverken bedre eller verre.
Det er to unntak. Det første er tregulv. Mange parkettprodusenter oppgir 27 grader som høyeste overflatetemperatur, og en varmepumpe kan ved en feil eller under varmtvannsproduksjon sende varmere vann enn kurven sier. Da bør gulvdelen ha en maksbegrensning. Det kan være en termostatisk shunt stilt på 35 grader, eller enklere, en sikkerhetstermostat på turrøret som stopper gulvpumpen hvis vannet blir for varmt. Rørleggeren vet hvilken som passer anlegget ditt.
Det andre unntaket er varmtvannet. Lager varmepumpen varmtvann gjennom en spiral i en akkumulatortank, holder tanken 50 til 55 grader, og da må gulvvannet hentes derfra og blandes ned. Mer om det under shunt og buffertank.
Tilfelle 2: gulvvarme og radiatorer på samme varmepumpe
Dette er den vanligste grunnen til shunt i eksempelboligen fra 1978: radiatorer i stue og soverom, gulvvarme på bad og i kjellerstuen, eller gulvvarme oppe etter en oppussing. Radiatorene trenger 45 til 50 grader for å gi nok varme en kald dag. Gulvet skal ha 30 til 35. Varmepumpen leverer det varmeste, og shunten på gulvdelen blander ned til gulvet.
Det viktige å forstå er at shunten gir gulvet riktig temperatur, men den gir ikke varmepumpen gulvvarmens virkningsgrad. Varmepumpen må fortsatt lage 50 grader, og det er den temperaturen som bestemmer SCOP. Hvorfor det er slik, står på ordlistesiden, så vi gjentar ikke regnestykket her. Konklusjonen er at shunten er riktig å ha, men at den beste investeringen på sikt er å få radiatorene ned i temperatur: bytt de to minste, eller sett en viftekonvektor i det kaldeste rommet. Hvordan du tester om radiatorene er store nok, står i guiden om radiatorer og varmepumpe.
Tilfelle 3: gulvvarme på fjernvarme eller elkjel
Fjernvarme kommer inn i boligen med 60 til 80 grader, og en elkjel eller vedkjel holder gjerne 60 til 70. Ingen gulv, hverken tre eller betong, skal ha det rett inn. Uten shunt får du et gulv på 40 grader, sprukket parkett og et rom som ikke lar seg regulere, fordi termostatene lukker og åpner i rykk. Her er shunten ikke et valg, men en del av anlegget, og den bør ha overtemperaturvern i tillegg.
Fjernvarmeselskapene ønsker dessuten lav returtemperatur, og en shunt som blander retur inn i turen gir nettopp det: lite nytt varmt vann hentes, og det som sendes tilbake, er kaldt. Noen selskaper har krav eller tariff knyttet til returtemperaturen, så sjekk avtalen din. Skal du bytte fra elkjel til varmepumpe, kan shunten bli overflødig, og da er det verdt å lese guiden om bytte fra elkjel eller oljefyr først.
Termostatisk eller motorisert
| Termostatisk shuntgruppe | Motorisert shunt med uteføler | |
|---|---|---|
| Slik virker den | Et termostatelement holder fast turtemperatur, for eksempel 35 °C | En motor på ventilen følger en egen varmekurve etter utetemperaturen |
| Nøyaktighet | Difel oppgir ±2 °C | Typisk ±1 °C, avhenger av styringen |
| Innstillingsområde | Difel: 35 til 60 °C | Typisk 20 til 70 °C |
| Strøm | Bare til pumpen | Pumpe pluss styring og motor |
| Pris | Lavest | Typisk 2 til 3 ganger mer |
| Passer når | Varmekilden alt følger utetemperaturen, eller gulvet er betong med egen termostatstyring | Gulvet er eneste varme i boligen og kilden er fjernvarme eller kjel med fast temperatur |
Den termostatiske er den enkle løsningen: en ventil med et element som åpner og stenger for det varme vannet etter temperaturen på det blandede vannet. Difel shuntgruppe med sirkulasjonspumpe er en slik, i messing, med innstilling fra 35 til 60 grader, termomanometer som viser temperatur og trykk, og en pumpe med tre hastigheter på 46, 67 eller 93 W. Kapasiteten i kW eller m² står i databladet, og den avgjør om én gruppe dekker fordeleren din eller om du trenger to.
Merk at 35 grader er laveste innstilling. For et betonggulv i mildvær ville du gjerne hatt 28 til 30, og da må romtermostatene gjøre resten av jobben ved å lukke kursene oftere. Det går bra i praksis, men det er ikke like jevnt som en motorisert shunt som senker turen når solen kommer. Står gulvvarmen på en varmepumpe som alt følger varmekurven, forsvinner den ulempen: den termostatiske shunten blir et tak, ikke en regulator.
Shunt og buffertank
Tanken avgjør ofte om du trenger shunt, og det er her den fjerde raden i tabellen kommer inn.
Akkumulatortank med spiral, som Riwatt på 200 liter, er én tank med varmt vann som varmepumpen holder på 50 til 55 grader, og tappevannet varmes i en spiral gjennom tanken. Gulvvarmen henter fra samme tank, og 50 grader er for mye for gulvet. Da trenger gulvdelen shunt, uansett om boligen har radiatorer eller ikke. Fordelen er én tank, én pumpe fra varmepumpen og varmtvann uten egen bereder.
Bereder og buffertank i samme kappe, som Eniheat BB-300, er to tanker: 200 liter bereder øverst, 100 liter buffer nederst, med varmepumpen koblet til berederen gjennom en spiral i rustfritt stål og til bufferen direkte. Bufferen holder varmekurvens temperatur, 30 til 35 grader, og gulvet henter derfra. Da trengs ingen shunt i tilfelle 1. Bufferen gir samtidig varmepumpen vann å jobbe mot, så den starter og stopper sjeldnere når flere soner er lukket. Hvilken tank som passer anlegget, står i guiden om akkumulatortank.
En shunt kan bare gjøre vannet kaldere, aldri varmere. Står bufferen på 32 grader og shunten på 35, får gulvet 32. Det er greit å vite den dagen gulvet føles kaldt og noen vil skru opp shunten.
Hvor shunten står
Shuntgruppen monteres rett før fordeleren, enten i fordelerskapet eller i teknisk rom med rørene videre til fordeleren. Ved fordeleren er vanligst, fordi da måler den temperaturen rett der vannet går ut i gulvet. Den trenger plass til pumpen og manometeret, strøm til pumpen, og den bør være lett å komme til, fordi termometeret er det første rørleggeren ser på når noe er galt.
Har boligen to fordelere i hver sin etasje, og begge skal ha lavere temperatur enn resten av anlegget, trenger hver fordeler sin shunt, eller én shunt i teknisk rom med felles rør til begge. Det siste gir én pumpe i stedet for to, men krever at begge gulvene vil ha samme temperatur.
Hva rørleggeren setter opp
Shunten er rørleggerens jobb, og dette er det hen gjør:
- Retning og tilkobling. Varmt vann inn, blandet vann ut til fordeleren, retur fra fordeleren tilbake til ventilen og videre til kilden. Feil retning er den vanligste feilen på shunter folk har montert selv.
- Tilbakeslagsventil der det trengs, så ikke varmepumpens pumpe og shuntpumpen jobber mot hverandre.
- Innstilling. Temperaturen stilles etter gulvet: 30 til 35 grader til betong og plater, aldri over det parkettleverandøren tillater. Pumpen settes på laveste hastighet som gir riktig temperaturfall over gulvet, typisk 5 grader mellom tur og retur.
- Innregulering av kursene på fordeleren, så den korte sløyfen ikke stjeler vannet fra den lange.
- Trykkprøving og lufting, og en runde med termometeret etter en uke.
Elektrikeren kobler pumpen til 230 V, og kobler eventuelt pumpestoppet fra koblingsboksen, så shuntpumpen stopper når alle soner er lukket. Hvordan soner og pumpestopp virker, står i guiden om soner og termostater.
Regnestykket: pumpen som går hele vinteren
Hver shunt har en sirkulasjonspumpe, og den går så lenge gulvet skal ha varme. Fyringssesongen på kysten er rundt sju måneder, og lar du pumpen stå på hele tiden, er det rundt 5 000 timer.
| Pumpehastighet | Effekt | Strøm per sesong | Kostnad med 1 krone per kWh |
|---|---|---|---|
| Lav | 46 W | 230 kWh | rundt 230 kr |
| Middels | 67 W | 335 kWh | rundt 335 kr |
| Høy | 93 W | 465 kWh | rundt 465 kr |
Forutsetningene: Difels pumpe på laveste, midterste og høyeste hastighet, 5 000 timer, og en strømpris på 1 krone per kWh med nettleie. Med pumpestopp fra koblingsboksen faller timene, kanskje til 3 000, og med en pumpe med PWM-regulering, som Grundfos UPM4 XL, faller effekten. Men poenget står: en shunt du ikke trenger, koster deg 200 til 450 kr i året i strøm, i tillegg til det den kostet å kjøpe og montere. En shunt du trenger, er verdt hver krone, fordi alternativet er et gulv som ikke kan reguleres.
Legg merke til at pumpen bør stå på laveste hastighet som gir riktig temperaturfall. Mange står på høy fra rørleggeren forlot rommet, og det er 235 kWh i året for ingenting.
Er du usikker på hvilket tilfelle du er i, gir veiviseren et forslag ut fra boligen din.
Book et telefonmøte
Femten minutter på telefonen om boligen din: hvilke rom som bør få gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer, og hva varmepumpen da trenger.
- Du får svar på om det lønner seg, også når svaret er nei.
- Ingen selger. En som kan varmepumper, ringer deg.
- Vi ringer neste virkedag, når det passer deg.
Ofte stilte spørsmål
Trenger jeg shunt med varmepumpe og gulvvarme?
Har hele boligen gulvvarme og varmepumpen er eneste kilde, som regel nei. Varmepumpen lager 28 til 35 grader etter varmekurven, og det er det gulvet skal ha. Du trenger shunt hvis boligen også har radiatorer på 45 til 50 grader, eller hvis gulvvannet hentes fra en akkumulatortank som holder 50 til 55 grader for tappevannet.
Hva er forskjellen på termostatisk og motorisert shunt?
En termostatisk shunt holder fast temperatur, for eksempel 35 grader, med et termostatelement i ventilen, og trenger bare strøm til pumpen. En motorisert shunt har motor og uteføler og senker temperaturen når det er mildt ute, typisk fra 20 til 70 grader. Den koster 2 til 3 ganger mer og lønner seg når gulvet er eneste varme og kilden er fjernvarme eller kjel.
Hva koster det å ha en shuntpumpe i gang?
Difels pumpe bruker 46, 67 eller 93 W etter hastigheten. Over en fyringssesong på 5 000 timer blir det 230 til 465 kWh, altså rundt 230 til 465 kr med 1 krone per kWh. Med pumpestopp fra koblingsboksen når alle soner er lukket, faller timene. Sett pumpen på laveste hastighet som gir 5 grader fall over gulvet.
Må gulvvarme på fjernvarme ha shunt?
Ja, alltid. Fjernvarme kommer inn med 60 til 80 grader, og gulvet skal ha 30 til 35. Uten shunt får du et gulv på 40 grader og parkett som sprekker. Shunten bør ha overtemperaturvern i tillegg. Fjernvarmeselskapet vil dessuten ha lav returtemperatur, og det er nettopp det en shunt gir, så sjekk om avtalen din har krav til retur.
Hvor skal shunten monteres?
Rett før fordeleren, i fordelerskapet eller i teknisk rom med rør videre til fordeleren. Ved fordeleren er vanligst, fordi den da måler temperaturen der vannet går ut i gulvet. Den trenger strøm til pumpen og plass til manometeret. Har boligen to fordelere som skal ha lav temperatur, trenger hver sin shunt eller én felles i teknisk rom.
Trenger jeg shunt når gulvvarmen henger på en akkumulatortank?
Det avhenger av tanken. En akkumulatortank med spiral for tappevann holder 50 til 55 grader, og da må gulvvannet blandes ned med shunt. En kombinert bereder og buffertank, som BB-300 med 200 liter bereder og 100 liter buffer, holder bufferen på varmekurvens 30 til 35 grader, og da henter gulvet derfra uten shunt. Sjekk hvilken tank du har før du bestiller shuntgruppen.