Levering i hele Norge Fri frakt med varmepumpe og innedel Montørpakke til rørleggeren Nysgjerrig? Ring oss på 920 61 009 · hverdager 08–16

Shunt eller ikke: gulvvarme og radiatorer på samme varmepumpe

Har hele boligen gulvvarme på en varmepumpe, trenger du som regel ingen shunt. Har du gulvvarme og radiatorer sammen, skal gulvdelen ha en. Henger gulvvarmen på fjernvarme eller elkjel, er shunt alltid påkrevd. Her er de tre tilfellene, valget mellom termostatisk og motorisert, hvor shunten står, og regnestykket om pumpen som går hele vinteren.

Oppdatert 26. oktober 2026 av Fang Sol

Kort fortalt: Tre tilfeller, tre svar. Har hele boligen gulvvarme på en varmepumpe, trenger du oftest ingen shunt, fordi varmepumpen lager akkurat den temperaturen gulvet skal ha. Har du gulvvarme og radiatorer på samme varmepumpe, trenger gulvdelen en shunt, fordi radiatorene vil ha 45 til 50 grader og gulvet 30 til 35. Henger gulvvarmen på fjernvarme, elkjel eller vedkjel, skal den alltid ha shunt, fordi vannet kommer med 60 til 80 grader. En termostatisk shuntgruppe holder fast temperatur og passer de fleste. En motorisert følger utetemperaturen og koster mer. Hver shunt har en pumpe som går hele vinteren, og det koster typisk 200 til 450 kr i året.

Spørsmålet kommer i nesten hver samtale om vannbåren varme: «Trenger jeg shunt?» Rørleggeren sier ja, naboen sier nei, og TECE selger en minishunt uten å si hvorfor. Hva en shunt er, og hvordan den blander varmt og kaldt vann til riktig temperatur, står på ordlistesiden om shunt. Denne guiden tar det neste spørsmålet: når du trenger den, og når du ikke gjør det, i de tre situasjonene vi møter.

Guiden er for deg som planlegger et anlegg eller skal utvide det du har, for eksempel med gulvvarme oppe og radiatorer nede. Hele oppbygningen av et anlegg står i pilaren om vannbåren varme. Svaret her kan spare deg for en shuntgruppe du ikke trenger, eller for et parkettgulv du ikke vil miste.

De tre tilfellene

Tre anlegg, tre svar på om gulvvarmen trenger shunt Tre prinsippskisser under hverandre. Øverst: en varmepumpe sender vann på 30 til 35 grader etter varmekurven rett til gulvvarmen, uten shunt. I midten: en varmepumpe sender vann på 45 til 50 grader. En gren går til radiatorene, en annen går gjennom en shunt som blander ned til 30 til 35 grader før gulvvarmen. En stiplet linje viser returvannet fra gulvet som shunten blander inn. Nederst: fjernvarme eller elkjel sender vann på 60 til 80 grader gjennom en shunt til gulvvarmen, alltid med shunt, med samme stiplede returlinje. 1 BARE GULVVARME PÅ VARMEPUMPE Varmepumpe 30 til 35 °C etter varmekurven Gulvvarme 30 til 35 °C Ingen shunt. Varmepumpen lager den temperaturen gulvet skal ha. 2 GULVVARME OG RADIATORER PÅ VARMEPUMPE Varmepumpe 45 til 50 °C Radiatorer 45 til 50 °C Shunt blander ned Gulvvarme 30 til 35 °C Shunt på gulvdelen. Varmepumpen lager likevel det varmeste vannet. 3 GULVVARME PÅ FJERNVARME ELLER ELKJEL Fjernvarme, elkjel 60 til 80 °C Shunt alltid Gulvvarme 30 til 35 °C Alltid shunt, med overtemperaturvern. 60 grader skal aldri inn i et gulv. Varmt vann fra kilden Retur som shunten blander inn
Tre anlegg, tre svar. Øverst bare gulvvarme på en varmepumpe, uten shunt. I midten gulv og radiatorer, med shunt på gulvdelen. Nederst gulvvarme på fjernvarme eller elkjel, alltid med shunt. Den stiplede linjen er returvannet shunten blander inn.
TilfelleVarmekilden levererGulvet skal haShunt?
Bare gulvvarme på varmepumpe30 til 35 °C etter varmekurven30 til 35 °COftest nei
Gulvvarme og radiatorer på varmepumpe45 til 50 °C til radiatorene30 til 35 °CJa, på gulvdelen
Gulvvarme på fjernvarme, elkjel eller vedkjel60 til 80 °C30 til 35 °CAlltid
Gulvvarme fra akkumulatortank med spiral for tappevann50 til 55 °C i tanken30 til 35 °CJa

Den siste raden er den folk glemmer, og vi kommer tilbake til den.

Tilfelle 1: bare gulvvarme på varmepumpen

Har hele boligen gulvvarme, og varmepumpen er eneste kilde, lager varmepumpen vannet med den temperaturen gulvet skal ha. Den styrer etter varmekurven: kaldt ute gir 35 grader i rørene, mildt ute gir 28. Ingen blanding trengs, fordi det ikke finnes noe varmere vann å blande ned. Da er shunten en ekstra pumpe, en ekstra ventil og en ekstra feilkilde, og den gjør varmepumpen hverken bedre eller verre.

Det er to unntak. Det første er tregulv. Mange parkettprodusenter oppgir 27 grader som høyeste overflatetemperatur, og en varmepumpe kan ved en feil eller under varmtvannsproduksjon sende varmere vann enn kurven sier. Da bør gulvdelen ha en maksbegrensning. Det kan være en termostatisk shunt stilt på 35 grader, eller enklere, en sikkerhetstermostat på turrøret som stopper gulvpumpen hvis vannet blir for varmt. Rørleggeren vet hvilken som passer anlegget ditt.

Det andre unntaket er varmtvannet. Lager varmepumpen varmtvann gjennom en spiral i en akkumulatortank, holder tanken 50 til 55 grader, og da må gulvvannet hentes derfra og blandes ned. Mer om det under shunt og buffertank.

Tilfelle 2: gulvvarme og radiatorer på samme varmepumpe

Dette er den vanligste grunnen til shunt i eksempelboligen fra 1978: radiatorer i stue og soverom, gulvvarme på bad og i kjellerstuen, eller gulvvarme oppe etter en oppussing. Radiatorene trenger 45 til 50 grader for å gi nok varme en kald dag. Gulvet skal ha 30 til 35. Varmepumpen leverer det varmeste, og shunten på gulvdelen blander ned til gulvet.

Det viktige å forstå er at shunten gir gulvet riktig temperatur, men den gir ikke varmepumpen gulvvarmens virkningsgrad. Varmepumpen må fortsatt lage 50 grader, og det er den temperaturen som bestemmer SCOP. Hvorfor det er slik, står på ordlistesiden, så vi gjentar ikke regnestykket her. Konklusjonen er at shunten er riktig å ha, men at den beste investeringen på sikt er å få radiatorene ned i temperatur: bytt de to minste, eller sett en viftekonvektor i det kaldeste rommet. Hvordan du tester om radiatorene er store nok, står i guiden om radiatorer og varmepumpe.

Tilfelle 3: gulvvarme på fjernvarme eller elkjel

Fjernvarme kommer inn i boligen med 60 til 80 grader, og en elkjel eller vedkjel holder gjerne 60 til 70. Ingen gulv, hverken tre eller betong, skal ha det rett inn. Uten shunt får du et gulv på 40 grader, sprukket parkett og et rom som ikke lar seg regulere, fordi termostatene lukker og åpner i rykk. Her er shunten ikke et valg, men en del av anlegget, og den bør ha overtemperaturvern i tillegg.

Fjernvarmeselskapene ønsker dessuten lav returtemperatur, og en shunt som blander retur inn i turen gir nettopp det: lite nytt varmt vann hentes, og det som sendes tilbake, er kaldt. Noen selskaper har krav eller tariff knyttet til returtemperaturen, så sjekk avtalen din. Skal du bytte fra elkjel til varmepumpe, kan shunten bli overflødig, og da er det verdt å lese guiden om bytte fra elkjel eller oljefyr først.

Termostatisk eller motorisert

Termostatisk shuntgruppeMotorisert shunt med uteføler
Slik virker denEt termostatelement holder fast turtemperatur, for eksempel 35 °CEn motor på ventilen følger en egen varmekurve etter utetemperaturen
NøyaktighetDifel oppgir ±2 °CTypisk ±1 °C, avhenger av styringen
InnstillingsområdeDifel: 35 til 60 °CTypisk 20 til 70 °C
StrømBare til pumpenPumpe pluss styring og motor
PrisLavestTypisk 2 til 3 ganger mer
Passer nårVarmekilden alt følger utetemperaturen, eller gulvet er betong med egen termostatstyringGulvet er eneste varme i boligen og kilden er fjernvarme eller kjel med fast temperatur

Den termostatiske er den enkle løsningen: en ventil med et element som åpner og stenger for det varme vannet etter temperaturen på det blandede vannet. Difel shuntgruppe med sirkulasjonspumpe er en slik, i messing, med innstilling fra 35 til 60 grader, termomanometer som viser temperatur og trykk, og en pumpe med tre hastigheter på 46, 67 eller 93 W. Kapasiteten i kW eller m² står i databladet, og den avgjør om én gruppe dekker fordeleren din eller om du trenger to.

Merk at 35 grader er laveste innstilling. For et betonggulv i mildvær ville du gjerne hatt 28 til 30, og da må romtermostatene gjøre resten av jobben ved å lukke kursene oftere. Det går bra i praksis, men det er ikke like jevnt som en motorisert shunt som senker turen når solen kommer. Står gulvvarmen på en varmepumpe som alt følger varmekurven, forsvinner den ulempen: den termostatiske shunten blir et tak, ikke en regulator.

Shunt og buffertank

Tanken avgjør ofte om du trenger shunt, og det er her den fjerde raden i tabellen kommer inn.

Akkumulatortank med spiral, som Riwatt på 200 liter, er én tank med varmt vann som varmepumpen holder på 50 til 55 grader, og tappevannet varmes i en spiral gjennom tanken. Gulvvarmen henter fra samme tank, og 50 grader er for mye for gulvet. Da trenger gulvdelen shunt, uansett om boligen har radiatorer eller ikke. Fordelen er én tank, én pumpe fra varmepumpen og varmtvann uten egen bereder.

Bereder og buffertank i samme kappe, som Eniheat BB-300, er to tanker: 200 liter bereder øverst, 100 liter buffer nederst, med varmepumpen koblet til berederen gjennom en spiral i rustfritt stål og til bufferen direkte. Bufferen holder varmekurvens temperatur, 30 til 35 grader, og gulvet henter derfra. Da trengs ingen shunt i tilfelle 1. Bufferen gir samtidig varmepumpen vann å jobbe mot, så den starter og stopper sjeldnere når flere soner er lukket. Hvilken tank som passer anlegget, står i guiden om akkumulatortank.

En shunt kan bare gjøre vannet kaldere, aldri varmere. Står bufferen på 32 grader og shunten på 35, får gulvet 32. Det er greit å vite den dagen gulvet føles kaldt og noen vil skru opp shunten.

Hvor shunten står

Shuntgruppen monteres rett før fordeleren, enten i fordelerskapet eller i teknisk rom med rørene videre til fordeleren. Ved fordeleren er vanligst, fordi da måler den temperaturen rett der vannet går ut i gulvet. Den trenger plass til pumpen og manometeret, strøm til pumpen, og den bør være lett å komme til, fordi termometeret er det første rørleggeren ser på når noe er galt.

Har boligen to fordelere i hver sin etasje, og begge skal ha lavere temperatur enn resten av anlegget, trenger hver fordeler sin shunt, eller én shunt i teknisk rom med felles rør til begge. Det siste gir én pumpe i stedet for to, men krever at begge gulvene vil ha samme temperatur.

Hva rørleggeren setter opp

Shunten er rørleggerens jobb, og dette er det hen gjør:

  • Retning og tilkobling. Varmt vann inn, blandet vann ut til fordeleren, retur fra fordeleren tilbake til ventilen og videre til kilden. Feil retning er den vanligste feilen på shunter folk har montert selv.
  • Tilbakeslagsventil der det trengs, så ikke varmepumpens pumpe og shuntpumpen jobber mot hverandre.
  • Innstilling. Temperaturen stilles etter gulvet: 30 til 35 grader til betong og plater, aldri over det parkettleverandøren tillater. Pumpen settes på laveste hastighet som gir riktig temperaturfall over gulvet, typisk 5 grader mellom tur og retur.
  • Innregulering av kursene på fordeleren, så den korte sløyfen ikke stjeler vannet fra den lange.
  • Trykkprøving og lufting, og en runde med termometeret etter en uke.

Elektrikeren kobler pumpen til 230 V, og kobler eventuelt pumpestoppet fra koblingsboksen, så shuntpumpen stopper når alle soner er lukket. Hvordan soner og pumpestopp virker, står i guiden om soner og termostater.

Regnestykket: pumpen som går hele vinteren

Hver shunt har en sirkulasjonspumpe, og den går så lenge gulvet skal ha varme. Fyringssesongen på kysten er rundt sju måneder, og lar du pumpen stå på hele tiden, er det rundt 5 000 timer.

PumpehastighetEffektStrøm per sesongKostnad med 1 krone per kWh
Lav46 W230 kWhrundt 230 kr
Middels67 W335 kWhrundt 335 kr
Høy93 W465 kWhrundt 465 kr

Forutsetningene: Difels pumpe på laveste, midterste og høyeste hastighet, 5 000 timer, og en strømpris på 1 krone per kWh med nettleie. Med pumpestopp fra koblingsboksen faller timene, kanskje til 3 000, og med en pumpe med PWM-regulering, som Grundfos UPM4 XL, faller effekten. Men poenget står: en shunt du ikke trenger, koster deg 200 til 450 kr i året i strøm, i tillegg til det den kostet å kjøpe og montere. En shunt du trenger, er verdt hver krone, fordi alternativet er et gulv som ikke kan reguleres.

Legg merke til at pumpen bør stå på laveste hastighet som gir riktig temperaturfall. Mange står på høy fra rørleggeren forlot rommet, og det er 235 kWh i året for ingenting.

Er du usikker på hvilket tilfelle du er i, gir veiviseren et forslag ut fra boligen din.

Book et telefonmøte

Femten minutter på telefonen om boligen din: hvilke rom som bør få gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer, og hva varmepumpen da trenger.

  • Du får svar på om det lønner seg, også når svaret er nei.
  • Ingen selger. En som kan varmepumper, ringer deg.
  • Vi ringer neste virkedag, når det passer deg.
Hva har du i dag? (kryss av det som passer)
Når passer det?

Vi bruker opplysningene bare til å ringe deg og forberede samtalen. Les mer i personvernerklæringen.

Ofte stilte spørsmål

Trenger jeg shunt med varmepumpe og gulvvarme?

Har hele boligen gulvvarme og varmepumpen er eneste kilde, som regel nei. Varmepumpen lager 28 til 35 grader etter varmekurven, og det er det gulvet skal ha. Du trenger shunt hvis boligen også har radiatorer på 45 til 50 grader, eller hvis gulvvannet hentes fra en akkumulatortank som holder 50 til 55 grader for tappevannet.

Hva er forskjellen på termostatisk og motorisert shunt?

En termostatisk shunt holder fast temperatur, for eksempel 35 grader, med et termostatelement i ventilen, og trenger bare strøm til pumpen. En motorisert shunt har motor og uteføler og senker temperaturen når det er mildt ute, typisk fra 20 til 70 grader. Den koster 2 til 3 ganger mer og lønner seg når gulvet er eneste varme og kilden er fjernvarme eller kjel.

Hva koster det å ha en shuntpumpe i gang?

Difels pumpe bruker 46, 67 eller 93 W etter hastigheten. Over en fyringssesong på 5 000 timer blir det 230 til 465 kWh, altså rundt 230 til 465 kr med 1 krone per kWh. Med pumpestopp fra koblingsboksen når alle soner er lukket, faller timene. Sett pumpen på laveste hastighet som gir 5 grader fall over gulvet.

Må gulvvarme på fjernvarme ha shunt?

Ja, alltid. Fjernvarme kommer inn med 60 til 80 grader, og gulvet skal ha 30 til 35. Uten shunt får du et gulv på 40 grader og parkett som sprekker. Shunten bør ha overtemperaturvern i tillegg. Fjernvarmeselskapet vil dessuten ha lav returtemperatur, og det er nettopp det en shunt gir, så sjekk om avtalen din har krav til retur.

Hvor skal shunten monteres?

Rett før fordeleren, i fordelerskapet eller i teknisk rom med rør videre til fordeleren. Ved fordeleren er vanligst, fordi den da måler temperaturen der vannet går ut i gulvet. Den trenger strøm til pumpen og plass til manometeret. Har boligen to fordelere som skal ha lav temperatur, trenger hver sin shunt eller én felles i teknisk rom.

Trenger jeg shunt når gulvvarmen henger på en akkumulatortank?

Det avhenger av tanken. En akkumulatortank med spiral for tappevann holder 50 til 55 grader, og da må gulvvannet blandes ned med shunt. En kombinert bereder og buffertank, som BB-300 med 200 liter bereder og 100 liter buffer, holder bufferen på varmekurvens 30 til 35 grader, og da henter gulvet derfra uten shunt. Sjekk hvilken tank du har før du bestiller shuntgruppen.

Ring ossFinn riktig anlegg