Kort fortalt: Radiatorer fungerer godt med varmepumpe, men de gir mindre varme når vannet er kaldere. Med vann på 55 grader gir en radiator omtrent halvparten av effekten på etiketten, og med 45 grader rundt 30 prosent. I eldre anlegg er radiatorene likevel ofte store nok, fordi de ble valgt med god margin. Test dem en kald dag, og bytt bare de som ikke holder.
Radiatorene fra oljefyrtiden er ofte større enn de trenger å være. Det er en av de få gangene i livet det lønner seg at noe er for stort.
Men slik er det ikke alltid. Varmepumpen kan gå helt fint, mens soverommet er kaldt. Denne guiden viser hvordan du finner ut av det før varmepumpen er på plass, ikke etter.
Hvorfor radiatoren gir mindre varme med kaldere vann
En radiator gir fra seg varme fordi den er varmere enn rommet. Jo større forskjellen er, jo mer varme gir den. Senker du vanntemperaturen fra 70 til 50 grader i et rom på 20 grader, faller forskjellen fra 50 til 30 grader. Effekten faller enda mer, til omtrent halvparten.
Effekten på etiketten er målt med vann på 75 grader inn i radiatoren og 65 grader ut, i et rom på 20 grader. Det skrives ofte 75/65/20. Temperaturen på vannet som går ut til radiatorene, kalles turtemperatur. Fra en varmepumpe er den sjelden over 55 grader, og helst lavere.
En radiator merket 1 000 watt gir altså rundt 510 watt med 55 grader inn og 45 ut, og rundt 300 watt med 45 grader inn. Tallene følger regnemåten i den europeiske standarden for radiatorer, EN 442.
Hvorfor det likevel ofte går bra
Tre ting er på din side:
- God margin. Gamle anlegg ble ofte beregnet for 80 grader varmt vann den aller kaldeste dagen, med en god slump ekstra for sikkerhets skyld.
- Etterisolering. Har boligen fått nye vinduer, tettere dører eller mer isolasjon siden radiatorene ble valgt, trenger rommene mindre varme enn før.
- De kaldeste dagene er få. Radiatorene trenger full effekt bare noen dager i året, og resten av året er de uansett større enn nødvendig.
Tre måter å sjekke radiatorene dine på
1. Kalddagstesten. Den er enklest og sikrest. Velg en kald dag, og still turtemperaturen ned til 55 grader på kjelen, eller på shunten (blandeventilen) hvis du har en. La den stå slik et døgn. Holder boligen 20 til 21 grader, er radiatorene store nok ved den utetemperaturen. Jo nærmere testdagen er de kaldeste dagene der du bor, jo sikrere er svaret. Prøv så med 50 grader. Blir ett rom kaldt, har du funnet rommet som trenger en større radiator.
2. Regn ut hva rommet trenger. En eldre, dårlig isolert bolig trenger grovt regnet 50 til 60 watt per kvadratmeter den kaldeste dagen, og en nyere bolig 25 til 35 watt. Et soverom på 12 kvadratmeter i en eldre bolig må da ha rundt 700 watt. Sammenlign med det radiatoren gir ved 55 grader: halvparten av det som står på etiketten.
3. Finn typen på radiatoren. Moderne panelradiatorer har et typenummer, for eksempel 11, 21, 22 eller 33. Det første sifferet er hvor mange plater radiatoren har, og det andre hvor mange rader med ribber som sitter bak. Slå opp høyden og lengden i produsentens tabell, så ser du effekten. En type 22 på 60 × 100 centimeter gir typisk rundt 1 700 watt ved 75/65/20, altså rundt 870 watt ved 55 grader.
Hva gjør du med rommet som blir kaldt?
- Bytt til en større radiator. En type 22 eller 33 i stedet for en 11 tar samme plass på veggen, men kan doble effekten. Ofte er det bare ett eller to rom som trenger det.
- Sett inn en viftekonvektor, en radiator med vifte. Viften blåser luft gjennom den, så et lite apparat gir mye varme. Les mer om viftekonvektorer.
- Fjern det som stenger for varmen. Tunge gardiner, sofaer tett inntil og radiatorskjulere stjeler mer varme enn du tror.
- Luft radiatorene. Luft i toppen gjør radiatoren kald øverst og halvveis ubrukelig. Lufteskruen løser det på et minutt.
- Still inn ventilene. Står noen radiatorventiler helt åpne og andre nesten stengt, får noen rom for mye vann og andre for lite. En rørlegger kan justere dem.
Hva koster varmere vann i radiatorene?
Hver grad du senker turtemperaturen, gir bedre virkningsgrad hver time, så lenge anlegget står. Kalkulatoren vår viser det for eksempelboligen med klima som i Oslo: Med radiatorer på 55 grader gir varmepumpen 3,3 kilowattimer romvarme for hver kilowattime strøm over året. Klarer boligen seg med 45 grader, blir tallet rundt 3,7, og boligen bruker rundt 570 kilowattimer mindre i året.
Det er varmekurven som styrer temperaturen. Den bestemmer hvor varmt vannet skal være, ut fra hvor kaldt det er ute. Fabrikkinnstillingen passer sjelden til en bolig med radiatorer.
Gamle støpejernsradiatorer
Tunge støpejernsradiatorer fra tidlig på 1900-tallet har stor flate og mye vann, så de fungerer ofte godt med varmepumpe. De er trege, men snille. Er de tette og hele, er det sjelden grunn til å bytte dem.
Radiatorer og gulvvarme sammen
Har du gulvvarme i kjelleren eller på badet og radiatorer i resten av boligen, lager varmepumpen så varmt vann som radiatorene trenger. En shunt blander vannet ned til riktig temperatur for gulvet. Da er det radiatorene som avgjør hvor effektivt varmepumpen går, og det lønner seg ekstra å få dem til å klare seg med kaldere vann.
Ofte stilte spørsmål
Fungerer radiatorer med luft-til-vann-varmepumpe?
Ja. Radiatorer trenger varmere vann enn gulvvarme, så varmepumpen går ikke fullt så effektivt. Men du sparer fortsatt mye sammenlignet med elkjel og panelovner.
Må jeg bytte alle radiatorene?
Nesten aldri. Gjør kalddagstesten og bytt bare de som ikke holder. Ofte gjelder det ett eller to rom.
Hva betyr 75/65/20?
Effekten på etiketten er målt med vann på 75 grader inn i radiatoren, 65 grader ut og 20 grader i rommet. Med kaldere vann gir radiatoren mindre varme.
Hvilken turtemperatur bør radiatorene ha med varmepumpe?
Så lav som boligen klarer seg med. Typisk 45 til 55 grader den kaldeste dagen, og varmekurven senker den mye i mildvær.
Hva er lavtemperaturradiatorer?
Radiatorer som gir mye varme selv når vannet bare er lunkent. De har større flate eller en vifte som blåser luft gjennom, og begge deler gir mer varme fra kaldere vann.
Hvorfor er radiatoren kald øverst?
Det er nesten alltid luft. Luft radiatoren med lufteskruen, og sjekk etterpå at trykket ligger rundt 1 til 1,5 bar når anlegget er kaldt.