Kort fortalt: Når ett rom aldri blir varmt mens resten av boligen er fint, er det nesten alltid for lite vann i den sløyfen, ikke for lav temperatur. Vann tar korteste vei, så en kort sløyfe på 50 meter slipper gjennom mer enn en lang på 120 meter, med mindre noen struper den korte. Innregulering er å stille hver kurs på fordeleren til det antallet liter per minutt sløyfen trenger: ved 50 W/m² og 5 graders fall er det rundt 1,4 liter per minutt for 10 m² og rundt 5 liter per minutt for 36 m². Fordelere med flowmetre, som Difel, lar deg lese det rett av. Uten flowmetre bruker du termometeret på returrørene. Et innregulert anlegg trenger lavere turtemperatur for samme varme, og hver grad lavere gir varmepumpen rundt 2 til 3 prosent bedre SCOP.
Det kalde soverommet er klassikeren. Anlegget er nytt, termostaten står på 22, resten av boligen er behagelig, men det ene rommet kommer aldri over 19. Så skrus varmekurven opp, hele boligen blir varmere og dyrere, og soverommet er fortsatt kaldest. Problemet er ikke temperaturen på vannet. Det er at vannet ikke kommer dit. Hvordan fordeleren, sløyfene og varmepumpen henger sammen, står i pilaren om vannbåren varme, og denne guiden tar det ene grepet som oftest løser det kalde rommet.
Den er for deg som har bodd en vinter med anlegget og har et rom som henger etter, og for deg som skal sette et nytt anlegg i drift og vil gjøre det riktig fra første dag. Hvor tett rørene ligger og hvor lange sløyfene er, finner du i guiden om gulvvarme. Her forutsetter vi at rørene ligger, at anlegget er fylt og luftet, og at det bare er vannet som skal fordeles.
Hvorfor vann tar korteste vei
Alle sløyfene på en fordeler får samme trykk fra pumpen. Hvor mye vann som går gjennom hver sløyfe, bestemmes da av motstanden i den, og motstanden øker med lengden. En sløyfe på 50 meter har under halve motstanden til en på 120 meter, så den slipper gjennom langt mer vann. Det er som to hageslanger på samme kran: den korte spruter, den lange siler.
Uten innregulering får badet med sin korte sløyfe altså kanskje 4 liter i minuttet, mens stuen med den lange får 2, enda stuen trenger det dobbelte. Vannet i stuens sløyfe rekker å kjøle seg ned 10 grader på vei gjennom gulvet i stedet for 5, enden av sløyfen blir lunken, og rommet blir aldri varmt. Badet, derimot, får så mye vann at returen kommer tilbake nesten like varm som turen, og det vannet har gjort lite nytte for seg.
Innregulering er å legge inn ekstra motstand i de korte sløyfene, med ventilen på fordeleren, til hver sløyfe får det den trenger. Du gjør de korte dårligere for at de lange skal bli gode nok. Det føles bakvendt, men det er hele poenget.
Liter per minutt per sløyfe
Vannmengden en sløyfe trenger, følger av hvor mye varme rommet skal ha og hvor mye vannet skal kjøles på veien. Formelen er enkel: effekt i watt delt på 70 ganger temperaturfallet i grader gir liter per minutt. Med 50 W/m² (et vanlig anslag for et rom i en bolig fra 1978 på en kald dag) og 5 graders fall mellom tur og retur blir det:
| Rom | Rørlengde ved c/c 200 | Rørlengde ved c/c 300 | Effekt ved 50 W/m² | Liter per minutt ved 5 °C fall |
|---|---|---|---|---|
| 10 m² | 50 m | 33 m | 500 W | 1,4 |
| 15 m² | 75 m | 50 m | 750 W | 2,1 |
| 20 m² | 100 m | 67 m | 1 000 W | 2,9 |
| 25 m² | to sløyfer | 83 m | 1 250 W | 3,6 |
| 30 m² | to sløyfer | 100 m | 1 500 W | 4,3 |
| 36 m² | to sløyfer | 120 m | 1 800 W | 5,1 |
De to eksemplene fra Wavins innreguleringsark, 36 m² på 120 meter og 15 m² på 50 meter, ligger på rundt 5 og rundt 2 liter per minutt. Legg sammen alle sløyfene, og du har hva pumpen skal levere. For eksempelboligen på 150 m² med 50 W/m² er det 7 500 W, altså rundt 21 liter per minutt eller 1,3 kubikkmeter i timen, fordelt på åtte til ti kurser.
Tallene er en start, ikke en fasit. Bad med fliser og ekstra tett rørlegging trenger mer, soverom med lavt ønsket temperatur trenger mindre, og et rom med stor vindusflate mot nord trenger mer enn ett mot sør. Regnet du effekten rom for rom da anlegget ble planlagt, bruk de tallene. Gjorde du det ikke, er leggeplanverktøyet stedet å begynne, fordi det gir både sløyfelengde og areal per rom.
Hvorfor 5 graders fall? Fordi det er varmepumpens komfortsone. Et større fall, for eksempel 10 grader, gir mindre vann og en mindre pumpe, men enden av sløyfen blir merkbart kaldere enn begynnelsen, og gulvet blir ujevnt. Et mindre fall gir jevnere gulv men mer pumpearbeid. Mange varmepumper vil dessuten ha minst 5 graders fall for å regulere kompressoren riktig. Hva turtemperatur og retur betyr, står i ordlisten.
Med flowmetre: trinn for trinn
En fordeler med flowmetre har et lite glass på hver kurs der en flottør viser hvor mange liter i minuttet som går gjennom. Difel-fordeleren har en på hver kurs, fra 4 til 12 kurser. Da er innreguleringen et kvarter med skrutrekker:
- Åpne alt. Alle termostater på maks, så alle aktuatorer står åpne, og alle kurser helt åpne på fordeleren. Pumpen på normal drift. Vent til vannet sirkulerer og flottørene står rolig.
- Les av. Noter liter per minutt på hver kurs. Du vil se at de korte sløyfene ligger høyt og de lange lavt.
- Finn den som trenger mest. Sløyfen som har størst gap mellom det den trenger (fra tabellen) og det den får, lar du stå helt åpen. Den er referansen.
- Strup de andre. Skru ned flowmeteret eller ventilen på de kursene som får for mye, til flottøren viser målet. Begynn med den som ligger lengst over. Når du struper én, øker vannet i de andre, så gå to runder.
- Juster pumpen. Står referansekursen fortsatt under målet med alle andre strupt, må pumpen opp ett trinn. Får alle mer enn nok, kan pumpen ned.
- Noter. Skriv liter per minutt per kurs på lappen i fordelerskapet. Neste gang noen rører ventilene, vet du hva som var riktig.
Flowmetrene er ikke måleinstrumenter på laboratorienivå, og skalaen er grov. Det gjør ingenting. Du er ute etter forholdet mellom kursene, ikke tredje desimal.
Uten flowmetre: returtemperaturmetoden
Har fordeleren bare ventiler, uten glass, bruker du temperaturen på returrørene som måler. Tanken er at alle sløyfene skal ha samme temperaturfall. En sløyfe som får for mye vann, kommer tilbake varm. En som får for lite, kommer tilbake kald.
- Alle termostater på maks, alle kurser åpne, pumpen i normal drift. La anlegget gå i to timer, så gulvet har stabilisert seg.
- Mål temperaturen på hvert returrør rett ved fordeleren. Et infrarødt termometer fra verktøybutikken til et par hundre kroner gjør jobben, eller et påspennbart kontakttermometer. Mål turtemperaturen på stammen også.
- Målet er at alle returene ligger rundt 5 grader under turen. Returen som er varmest, får for mye vann: strup den en halv omdreining. Returen som er kaldest, får for lite: er den allerede helt åpen, må de andre strupes mer.
- Vent en halv time mellom hver runde. Gulvvarme er treg, og det er lett å overstyre.
Uten termometer kan du kjenne med hånden, slik rørleggere har gjort i hundre år. Du merker lett forskjell på et rør på 28 og ett på 33 grader. Det er mindre presist, men et anlegg der alle returene føles like, er langt bedre enn et der ingen har prøvd.
Pumpens innstilling: PWM og konstant trykk
Sirkulasjonspumpen skal gi akkurat nok trykk til at den lengste sløyfen får sitt. Mer enn det er støy og strøm. Moderne pumper har flere måter å styres på, og valget betyr mer enn mange tror:
| Innstilling | Slik virker den | Passer gulvvarme? |
|---|---|---|
| Fast hastighet (konstant kurve) | Pumpen går likt uansett hva som skjer i anlegget | Dårlig. Når termostatene lukker halve kursene, presses alt vannet gjennom resten, og det suser i ventilene |
| Konstant trykk | Pumpen holder samme trykk over fordeleren uansett hvor mange kurser som er åpne | Godt. Kursene som er åpne, får det de er innregulert til, verken mer eller mindre |
| Proporsjonalt trykk | Trykket senkes når mindre vann går | Godt for radiatoranlegg med lange rørstrekk, mindre viktig for en fordeler |
| PWM fra varmepumpen | Varmepumpen gir pumpen et signal og styrer farten etter temperaturfallet den vil ha | Best når pumpen er varmepumpens egen hovedpumpe |
PWM er et pulssignal fra varmepumpens styring til pumpen. Varmepumpen måler tur og retur og ber pumpen gå akkurat så fort at fallet blir 5 grader, eller det den er stilt til. Grundfos UPM4 XL 25-90 er en slik pumpe, med 9 meter løftehøyde og G 1½-tilkobling, og SPRSUN bruker samme pumpe inne i Greenergy Pro 9,5 og 11,5 kW. Shimge APM25-9-130 er et rimeligere alternativ i samme klasse. Merk at en PWM-pumpe uten styresignal ikke regulerer seg selv; da må den ha et fast signal eller settes i en egen modus, og det skal stå i databladet under dokumentasjon.
Når varmepumpen styrer pumpen etter temperaturfallet, blir innreguleringen enda viktigere. Varmepumpen ser bare summen. Er fordelingen skjev, vil den øke farten for å få ned returen fra de korte sløyfene, og de lange får fortsatt for lite. Innregulering er altså ikke et alternativ til god pumpestyring. Det er forutsetningen for den.
Når termostatene lurer deg
Romtermostater og aktuatorer er fine ting, men under innregulering er de i veien, og i drift kan de skjule et dårlig innregulert anlegg i årevis.
Under innreguleringen skal alle stå på maks, så alle kurser er åpne. Ellers endrer vannfordelingen seg hvert minutt, og flowmetrene står og vipper. Glemmer du ett rom med termostaten på 18, ser den kursen ut som om den får null, og du åpner den helt uten grunn.
I drift lurer de deg på en annen måte. Et rom med for lite vann vil aldri nå settpunktet, så termostaten holder kursen åpen hele tiden. Rommet ved siden av, med for mye vann, når settpunktet raskt og lukker. Anlegget ser ut som om det regulerer, men det ene rommet er kaldt og det andre har et gulv som er varmt en time og kaldt den neste. Løsningen er ikke å skru opp termostaten i det kalde rommet, og ikke å skru opp varmekurven. Den er å gi rommet mer vann. Hvordan soner og aktuatorer virker sammen med fordeleren, står i guiden om soner og termostater.
Innregulert anlegg gir lavere tur og høyere SCOP
Her er grunnen til at innregulering er mer enn komfort. Et anlegg der én sløyfe får for lite vann, blir varmt nok bare hvis turtemperaturen settes etter det rommet. Resten av boligen får da varmere vann enn den trenger, og termostatene der lukker i rykk. Med jevn fordeling kan hele anlegget gå på den temperaturen gulvet faktisk trenger.
For eksempelboligen kan det bety 32 grader i stedet for 35 på en kald dag. Hver grad lavere turtemperatur gir en varmepumpe i størrelsesorden 2 til 3 prosent bedre SCOP, så tre grader er 6 til 9 prosent lavere strømforbruk til oppvarming. Med 16 000 kWh varme og en SCOP på 4 er det rundt 4 000 kWh strøm i året, og 6 til 9 prosent av det er 240 til 360 kWh, eller rundt 240 til 360 kroner i året med 1 krone per kWh. Forutsetningene er grove, men retningen er sikker: innregulering er et kvarter med skrutrekker som betaler seg hver vinter. Hva det kan bety for din adresse, regner SCOP-kalkulatoren ut.
Sjekk om et år
Innregulering er ikke gjort for alltid. Etter første vinter bør du ta en runde:
- Les flowmetrene med alle termostater på maks. Har noen kurser krøpet, har luft eller slam endret motstanden, eller noen har rørt ventilene.
- Luft på fordeleren med pumpen av. Luft i en sløyfe ser ut som for lite vann på flowmeteret, og du struper de andre i stedet for å lufte. Prosedyren står i guiden om fylling og lufting.
- Spør familien hvilket rom som var kaldest i januar. Det er den kursen som skal ha litt mer.
- Se på varmekurven. Fikk alle rom det de skulle, prøv å senke kurven ett hakk og vent en uke. Det er der innreguleringen tjener penger.
Book et telefonmøte
Femten minutter på telefonen om gulvet ditt: plate eller påstøp, byggehøyde, antall sløyfer og hva du kan gjøre selv.
- Du får svar på om det lønner seg, også når svaret er nei.
- Ingen selger. En som kan varmepumper, ringer deg.
- Vi ringer neste virkedag, når det passer deg.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor blir ikke ett rom varmt med gulvvarme?
Oftest fordi sløyfen får for lite vann, ikke for kaldt vann. Vann tar korteste vei, så korte sløyfer stjeler fra lange. Sjekk flowmeteret eller kjenn på returrøret: er det kaldere enn de andre, trenger kursen mer vann. Strup de korte sløyfene til den lange får sitt. Er kursen helt åpen og fortsatt kald, luft den, og sjekk at aktuatoren faktisk åpner.
Hvor mange liter per minutt skal en gulvvarmesløyfe ha?
Effekten i watt delt på 350 gir liter per minutt ved 5 graders fall. Et rom på 15 m² med 50 W/m² trenger 750 W og rundt 2,1 liter per minutt. Et på 36 m² trenger 1 800 W og rundt 5 liter per minutt. For hele eksempelboligen på 150 m² blir det rundt 21 liter per minutt, eller 1,3 kubikkmeter i timen, fordelt på kursene.
Er flowmetre nødvendig på gulvvarmefordeleren?
Nei, men de gjør innreguleringen til et kvarter i stedet for en ettermiddag. Uten flowmetre måler du temperaturen på returrørene med et infrarødt termometer og struper de varmeste til alle ligger rundt 5 grader under turen. Difel-fordeleren har flowmeter på hver kurs, fra 4 til 12 kurser, og det er verdt differansen første gang et rom blir kaldt.
Hvilket temperaturfall skal gulvvarme ha?
Rundt 5 grader mellom tur og retur er vanlig med varmepumpe. Større fall, for eksempel 10 grader, gir mindre vann og en kaldere ende på sløyfen, så gulvet blir ujevnt. Mindre fall gir jevnere gulv men mer pumpearbeid. Mange varmepumper regulerer kompressoren etter fallet og vil ha minst 5 grader for å gå stabilt.
Hvilken innstilling skal sirkulasjonspumpen stå på med gulvvarme?
Konstant trykk, eller PWM-styring fra varmepumpen når pumpen er hovedpumpen. Fast hastighet er feil valg: når termostatene lukker halve kursene, presses alt vannet gjennom resten, og det suser i ventilene. Med konstant trykk får de åpne kursene det de er innregulert til. Laveste trinn som gir den lengste sløyfen nok, er riktig trinn.
Sparer innregulering strøm?
Ja, fordi et jevnt anlegg kan gå med lavere turtemperatur. Må kurven settes etter det ene rommet som får for lite vann, får resten varmere vann enn de trenger. Tre grader lavere tur gir en varmepumpe rundt 6 til 9 prosent lavere strømforbruk til oppvarming, som i eksempelboligen er 240 til 360 kWh i året. Forutsetningene er grove, men retningen er sikker.