Kort fortalt: Vannbåren gulvvarme er rør med lunkent vann i gulvet, typisk 30 til 35 grader. Få andre typer vannbåren varme lar varmepumpen gå på så lav temperatur. Rørene støpes inn i en påstøp med rundt 15 cm avstand, eller legges i varmefordelingsplater med rundt 20 cm. Hver sløyfe bør være høyst rundt 100 meter lang, og alle sløyfene kobles til en fordeler. Leggeplanverktøyet tegner sløyfene for deg ut fra plantegningen.
Gulvvarme er den eneste varmen du kan gå barbeint på. Den gjør hele gulvet til en stor, lunken radiator, og nettopp fordi flaten er så stor, trenger den ikke mer enn 30 til 35 grader i vannet. Det er musikk i ørene til en varmepumpe.
Denne guiden er for deg som bygger nytt eller skal pusse opp og vil gjøre det riktig første gang. Rør i gulvet ligger der i 50 år. Det er verdt en kveld med planlegging.
Hvorfor gulvvarme og varmepumpe er et så godt par
En varmepumpe går best med lav turtemperatur, altså når vannet den sender ut til gulvet eller radiatorene, ikke er så varmt. SCOP sier hvor mye varme du får for hver kilowattime strøm over et helt år. Med gulvvarme på 35 grader har Greenergy Pro 9,5 kW en SCOP på 4,76, mot 3,62 med radiatorer på 55 grader. Den forskjellen betaler eller sparer du hver time, så lenge anlegget står.
Påstøp eller varmefordelingsplater?
Påstøp er vanligst på betong og i underetasjer. Rørene festes oppå isolasjonen og støpes inn i et lag med avrettingsmasse eller betong. Påstøpen sprer varmen godt og holder lenge på den. Gulvet blir jevnt varmt, men reagerer tregt når du skrur opp eller ned. Laget over isolasjonen blir typisk 50 til 70 millimeter tykt. Vanlig avstand mellom rørene (c/c) er 150 millimeter.
Varmefordelingsplater brukes i gulv med trebjelker og der gulvet ikke skal bli mye høyere. Rørene ligger i spor i plater med aluminium som sprer varmen, og gulvet legges rett oppå. Platene tar lite høyde, og gulvet reagerer raskere når du skrur opp eller ned. Vanlig avstand mellom rørene er 200 millimeter.
I boder og rom med lite varmebehov kan avstanden økes til 300 millimeter. I våtrom og rom med store vindusflater bør rørene heller ligge tettere.
Slik legges sløyfene
Leggeplanen vår bruker et mønster som heter motstrømsslynge. Røret med varmt vann ut (tur) og røret med kjøligere vann tilbake (retur) går side om side i spiral inn mot midten av rommet og ut igjen. Da ligger det alltid et varmt rør ved siden av et kjøligere, og hele gulvet blir jevnt varmt. En enkel slynge fram og tilbake gir et varmt og et kaldt område.
Noen regler som gjelder nesten alltid:
- Høyst rundt 100 meter rør per sløyfe, medregnet røret fra fordeleren og fram til rommet. Lengre sløyfer gir vannet for stor motstand, så store rom får flere sløyfer.
- Ytterste rør rundt 10 centimeter fra veggen.
- Ingen rør under fast innredning: kjøkkenskap, kjøkkenøy, badekar, garderobeskap, trapper og peis.
- Plastrør av typen PEX på 16 × 2,0 millimeter er vanligst i boliger.
- Rundt 40 watt per kvadratmeter og 5 graders forskjell mellom tur og retur er et vanlig utgangspunkt for å regne ut vannmengden i en moderne bolig.
Fordeleren samler alt
Alle sløyfene går til en fordeler. Den har ett rør som sender vannet ut i sløyfene, og ett som tar imot vannet som kommer tilbake. Hver sløyfe kobles til sin egen kurs på fordeleren, med en ventil og gjerne en liten måler som viser hvor mye vann som går gjennom.
Innregulering er den jobben som oftest blir hoppet over. Vann tar alltid den letteste veien, så en kort sløyfe på badet tar gjerne vannet fra den lange sløyfen i stuen. Da blir badet varmt og stuen kald, og ingen skjønner hvorfor. Hver kurs skal stilles inn etter hvor lang sløyfen er og hvor mye varme rommet trenger. Det koster ingenting i materiell.
Fordeleren bør stå sentralt i boligen. Da blir rørene fram til rommene korte, og sløyfene blir omtrent like lange. Fordelere, shuntgrupper, termostater og annet utstyr til gulvvarmen finner du under styring og tilbehør.
Hvilket gulv passer oppå?
Alt du legger over rørene, er en dyne over varmen. Jo tykkere og mer isolerende gulvet er, jo varmere vann trengs for å få varmen gjennom.
- Flis og stein er best. De leder varme godt.
- Laminat og tynn parkett går fint. Velg produkter som er godkjent for gulvvarme.
- Tykke heltregulv og tykke tepper isolerer mest. Et tykt teppe kan kreve flere grader varmere vann.
Egen temperatur i hvert rom?
Med en termostat i rommet og en aktuator som åpner og stenger sløyfen på fordeleren, kan hvert rom få sin egen temperatur. Det er fint, men når mange sløyfer stenger samtidig, går det lite vann rundt, og varmepumpen kan begynne å gå av og på. Har du termostater i mange rom, trenger du derfor en buffertank, som gir varmepumpen nok vann å jobbe med. En overstrømsventil holder vannet i gang, men den gir ikke mer vann i anlegget.
Med lunken gulvvarme er det ofte bedre å la de fleste sløyfene stå åpne og styre hele boligen med varmekurven. Den bestemmer hvor varmt vannet skal være, ut fra hvor kaldt det er ute. Gulvvarme på 30 grader styrer seg også delvis selv: Når rommet nærmer seg gulvets temperatur, gir gulvet fra seg mindre varme.
Gulvvarme og radiatorer i samme bolig
Har du gulvvarme i nye deler av boligen og radiatorer i resten, må vannet til gulvet være kaldere enn vannet til radiatorene. Det ordner en shunt, som blander vannet ned til riktig temperatur for gulvet. Uten den får gulvet like varmt vann som radiatorene, og det blir for varmt. Varmepumpen må uansett lage så varmt vann som radiatorene trenger. Derfor er det radiatorene som avgjør hvor effektivt varmepumpen går.
Elektrisk eller vannbåren gulvvarme?
Elektrisk gulvvarme er billig å legge og dyr å bruke: én kilowattime varme per kilowattime strøm. Vannbåren gulvvarme koster mer å legge, men med en varmepumpe får du tre til fire kilowattimer varme per kilowattime strøm.
Skal gulvvarmen mest gi varme føtter på et lite bad, holder det ofte med elektrisk. Skal den varme opp en hel bolig eller store rom, er det vannbåren som lønner seg over tid.
Få en leggeplan fra plantegningen
Det tar tid å tegne sløyfene for hånd. Vi har laget et verktøy som gjør det for deg:
- Last opp plantegningen som PDF, helst med romnavn og kvadratmeter.
- Verktøyet finner rommene og målestokken, legger sløyfer med høyst 100 meter rør per kurs og plasserer fordeleren mot en vegg.
- Du kan slå rom av og på, bytte gulvtype, flytte fordeleren og merke områder uten rør.
- Last ned en PDF med tegningen, kurslisten og en veiledende materialliste.
Leggeplanen er et forslag, og en fagperson må kontrollere den før arbeidet starter. PDF-filen leses i nettleseren din. For å finne rommene sender vi et bilde av hver etasje og teksten på tegningen via serveren vår til en leverandør av KI-tjenester i USA. Navn og kontaktopplysninger sendes ikke med. Når du laster ned leggeplanen, oppgir du navn, e-post og telefon, og vi får en kopi.
Oppstart: la påstøpen tørke
En ny påstøp må få herde før du setter på varmen, og så skal den varmes opp gradvis. Start med lav temperatur på vannet og øk den litt om gangen over noen dager, etter oppvarmingsprogrammet fra produsenten av påstøpen. Varmer du for raskt, kan påstøpen sprekke.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye koster vannbåren gulvvarme per kvadratmeter?
Rørsystemet koster 1 500 til 3 000 kroner per kvadratmeter, ifølge Byggstart. Prisen avhenger av gulvtypen, arealet og hva som må rives. Varmekilden, for eksempel en varmepumpe, kommer i tillegg.
Hvor tett skal rørene ligge?
Typisk 150 millimeter i påstøp og 200 millimeter i varmefordelingsplater. I rom med lite varmebehov kan det være 300 millimeter. Leggeplanverktøyet foreslår avstand ut fra gulvtypen.
Hvor lang kan en gulvvarmesløyfe være?
Rundt 100 meter med 16 millimeter rør, medregnet røret fra fordeleren og fram til rommet. I lengre sløyfer får vannet for stor motstand, og varmen blir ujevn.
Kan jeg ha parkett på vannbåren gulvvarme?
Ja, så lenge parketten er godkjent for gulvvarme. Tynn parkett og laminat går fint. Tykk heltreparkett isolerer mer og trenger varmere vann.
Hvor varmt blir gulvet?
Lunkent. Med 30 til 35 grader i vannet blir gulvet typisk noen få grader varmere enn rommet. Det er nok til å varme en moderne bolig, og det er behagelig å gå på.
Trenger jeg termostat i hvert rom?
Ikke nødvendigvis. Er boligen godt isolert og vannet i gulvet lunkent, holder det ofte å styre alt med varmekurven. Termostater er fine i rom som skal være kaldere eller varmere enn resten, for eksempel soverommet.