Kort fortalt: Nattsenking virker når varmen kan skrus ned og opp fort. En panelovn og et tregulv med varmefordelingsplater reagerer på en time. Et betonggulv med påstøp bruker 6 til 12 timer, så når du senker klokken 23, merkes det først når du står opp, og gulvet er varmt igjen når du har gått. Regelen er at 1 grad lavere innetemperatur sparer rundt 5 prosent av varmebehovet, og det er grader du holder hele døgnet som teller. Sonestyring lønner seg derfor i rom du vil ha kaldere hele tiden, som soverom på 17 grader, ikke som nattprogram i stuen. Varmepumpen vil ha jevn vannmengde: stenger du fem av åtte soner, pendler den og mister virkningsgrad. Løsningen er bypass, buffertank eller en sone som alltid står åpen.
De fleste som har hatt panelovner, har lært at nattsenking sparer penger. Så får de vannbåren gulvvarme og setter ukeprogrammet til 18 grader om natten, og det blir kaldt på morgenen, varmt på ettermiddagen og ingen synlig forskjell på strømregningen. Det er ikke termostatene som er dårlige. Det er gulvet som er tungt.
Denne guiden er for deg som har eller skal ha vannbåren gulvvarme og lurer på hva termostater og tidsprogrammer faktisk kan spare. Den er en del av styring og strøm, og den bygger på guiden om soner, termostater og aktuatorer, som forklarer utstyret. Her handler det om fysikken, regnestykket og hva varmepumpen mener om saken.
Hvorfor nattsenking virker med panelovn og ikke med betonggulv
En panelovn varmer luften direkte. Skrur du den av klokken 23, begynner rommet å kjøle seg ned med en gang, og om morgenen har rommet vært 2 til 3 grader kaldere i sju timer. Det er sju timer med mindre varmetap gjennom vegger og vinduer, og det er det som sparer.
Gulvvarme virker gjennom gulvet, og gulvet har masse. Hvor fort det reagerer, beskriver vi med en tidskonstant: tiden gulvet bruker på å ta rundt to tredjedeler av en endring. Tallene under er anslag, og de varierer med påstøpens tykkelse og gulvbelegget.
| Gulvtype | Masse over rørene | Tidskonstant, anslag | Nattsenking fra 23 til 06 gir i rommet |
|---|---|---|---|
| Panelovn eller viftekonvektor | ingen | under en time | 2 til 3 °C lavere hele natten |
| Varmefordelingsplater i trebjelkelag | 22 mm gulvplate og parkett | rundt 1 time | 2 til 2,5 °C lavere fra midnatt |
| Tynn påstøp eller sparkel, 15 til 30 mm | 40 til 70 kg per m² | 2 til 4 timer | rundt 1 °C lavere mot morgenen |
| Påstøp 50 til 70 mm | 120 til 160 kg per m² | 4 til 8 timer | rundt 0,5 °C lavere når du står opp |
| Betongdekke med rør, 100 mm | 230 kg per m² | 6 til 12 timer | knapt målbart, og gulvet er varmt igjen klokken 14 |
Det er to ting å legge merke til i figuren. Tregulvet gir en natt som faktisk er kaldere, og dermed en reell besparelse. Betonggulvet gir nesten ingen kaldere natt, men en kald morgen og en varm formiddag, altså den motsatte komforten av det du ville ha. I tillegg må varmepumpen jobbe hardere klokken 06 for å ta igjen det tapte, og det kommer vi tilbake til.
Hvordan gulvet er bygget opp, og hvilke gulv som er tunge og lette, står i vannbåren gulvvarme og i guiden om vannbåren varme i betonggulv.
Regnestykket: 1 grad, 5 prosent og eksempelboligen
Tommelfingerregelen er at 1 grad lavere innetemperatur gjennom hele døgnet gir rundt 5 prosent lavere varmebehov til rom. Den gjelder i et norsk klima der det er 20 til 25 grader forskjell mellom inne og ute i fyringssesongen, og den er et anslag, ikke en naturlov.
Eksempelboligen er 150 m² fra 1978 med fire personer og 20 000 kWh i året, der 16 000 går til rom og 4 000 til varmtvann. Da ser det slik ut, med 1 krone per kilowattime for strøm alt inkludert:
| Tiltak | Grader lavere, snitt over døgnet | Spart varme per år | Spart strøm med elkjel | Spart strøm med varmepumpe, SCOP 3,5 |
|---|---|---|---|---|
| 1 °C lavere hele døgnet, hele boligen | 1,0 | ca. 800 kWh | ca. 800 kWh, 800 kr | ca. 230 kWh, 230 kr |
| Nattsenking 3 °C i 7 timer, tregulv | ca. 0,7 | ca. 560 kWh | ca. 560 kWh, 560 kr | ca. 160 kWh, 160 kr |
| Nattsenking 3 °C i 7 timer, betong 50 til 70 mm | ca. 0,15 | ca. 120 kWh | ca. 120 kWh, 120 kr | ca. 35 kWh, 35 kr |
| Tre soverom på 17 °C i stedet for 21 °C, hele året | 4,0 i de rommene | 400 til 700 kWh | 400 til 700 kr | 110 til 200 kr |
Forutsetningene: nattsenkingen i tregulvet gir en reell temperatur på rundt 18,5 grader fra midnatt til seks, altså 2,5 grader lavere i seks timer, som fordelt på 24 timer er 0,6 til 0,7 grader. I betongen faller rommet en halv grad mot morgenen, som fordelt på døgnet er 0,15 grader. Soverommene er regnet som rundt en firedel av gulvarealet, og bare halve gevinsten er tatt med, fordi varmen siger inn fra de varme rommene ved siden av.
Det er to lærdommer her. Den første er at nattsenking i betong ikke er verdt bryet, og at den lille gevinsten spises av det du leser om i neste avsnitt. Den andre er mer overraskende: med en varmepumpe er alle disse tallene små. Når varmen koster 30 øre per kilowattime i stedet for 1 krone, blir det du sparer på å fryse litt, også delt på tre. Hva varmepumpen gir for din adresse, ser du i SCOP-kalkulatoren.
Morgenstraffen: hvorfor varmepumpen misliker nattsenking
En varmepumpe gir mest varme per kilowattime når turtemperaturen er lav. Går gulvvarmen jevnt på 30 grader hele døgnet, ligger SCOP på det beste den kan.
Senker du om natten, skjer dette klokken 06: alle termostatene åpner samtidig, hele gulvet ber om varme, og styringen i varmepumpen ser at rommet er to grader under settpunktet. Den løfter turtemperaturen for å ta det igjen, kompressoren går på fullt, og på mange anlegg våkner elkolben. En time eller to på 40 til 45 grader i stedet for 30 koster typisk 15 til 25 prosent av virkningsgraden i de timene, og elkolben koster alt. I et betonggulv, der natten ikke sparte noe, er morgenstraffen hele regnskapet. I et tregulv spiser den en del av de 160 kronene.
Det er også derfor morgenen er det verste tidspunktet for kapasitetsleddet i nettleien: kompressor på fullt, elkolbe og dusj i samme time er en døgnmaks.
Sonestyring: der det faktisk lønner seg
Sonestyring er noe annet enn nattsenking, selv om det er samme termostat som gjør begge. En sone er et rom med egen termostat, og poenget er at rommene kan ha ulik temperatur hele tiden. Det er her gevinsten ligger:
- Soverom på 17 til 19 grader mens stuen har 21. Fire grader lavere døgnet rundt i en firedel av boligen er 400 til 700 kWh varme i året i eksempelboligen, og de fleste sover bedre av det.
- Gjesterom, kontor og kjellerstue på 15 til 16 grader når de ikke brukes. Seks grader lavere er rundt 30 prosent lavere varmebehov i det rommet.
- Badet på 23 til 24 grader uten at resten av boligen følger med.
- Ferie. Her sparer også betongen. Senker du hele boligen til 15 grader i en uke, er tidskonstanten uten betydning, og du sparer rundt 30 prosent av varmen den uken. Skru opp fra appen kvelden før du kommer hjem.
Legg merke til hva som ikke står på listen: nattprogram i stue og kjøkken. Med gulvvarme i påstøp er det én innstilling som sparer, og det er den du lar stå.
Hvor mange soner eksempelboligen trenger, og hva en koblingsboks og en aktuator er, står i soner, termostater og aktuatorer.
Varmepumpen og sonene: flyt, retur og pendling
Nå til den delen få termostatleverandører forteller om. En varmepumpe er laget for å sende en jevn vannmengde rundt i anlegget, typisk 1 000 til 1 500 liter i timen for en pumpe på 9,5 kW, og den måler forskjellen mellom tur og retur for å vite hvor mye varme gulvet tar. Hver aktuator som stenger en kurs, tar bort en del av vannmengden.
Stenger du fem av åtte kurser, skjer tre ting i rekkefølge:
- Vannmengden faller. De tre åpne kursene tar kanskje 400 liter i timen. Under et visst minimum gir pumpen flowfeil og stopper. Like over minimum går den, men dårlig.
- Returen stiger. Lite vann gjennom gulvet gir vann som kommer varmt tilbake. Styringen tror gulvet er mett, og stopper kompressoren.
- Pendlingen starter. Kompressoren stopper, returen faller litt, kompressoren starter, returen stiger. Hver start koster, og en kompressor som starter og stopper hvert tiende minutt, får kortere liv og lavere COP. Hvorfor det er slik, står i akkumulatortank.
Det finnes tre løsninger, og de kan kombineres:
| Løsning | Hva det er | Fordel | Ulempe |
|---|---|---|---|
| Bypass | En overstrømningsventil på fordeleren som åpner når trykket stiger fordi kursene stenger | Billig, lite plass, holder vannmengden oppe | Varmt vann rett i returen, så pumpen stopper tidligere og COP faller litt |
| Buffertank | En akkumulatortank mellom varmepumpen og fordeleren, med egen pumpe på gulvsiden | Varmepumpen går jevnt mot tanken uansett hva sonene gjør, og Enova gir inntil 5 000 kr | Plass til en tank på 200 til 300 liter, én pumpe til, litt varmetap |
| Alltid-åpen sone | Bad, gang og vaskerom uten aktuator, så 20 til 30 prosent av gulvet alltid tar vann | Gratis, og badet skal uansett være varmt | Hjelper bare hvis de åpne kursene er store nok, og krever lav varmekurve |
Vår anbefaling for eksempelboligen er alltid-åpen sone på bad og gang, pluss buffertank hvis anlegget ikke har det fra før. Bypass er plasteret når det ikke er plass til tank. Har du gulvvarme og radiatorer på samme anlegg, kommer shunten inn i bildet, og det står i guiden om shunt.
Oppsettet, kort
Kjeden er alltid den samme: en trådløs termostat i hvert rom, en koblingsboks ved fordeleren, én aktuator per kurs og en gateway hvis du vil ha appen. Eksempelboligen trenger 6 til 8 termostater, én koblingsboks med 8 soner, 10 til 12 aktuatorer og én gateway, og alt går på 230 V, så elektrikeren kobler. Hvilken boks som passer, og hvor mange aktuatorer hvert rom trenger, står i tabellen i soner, termostater og aktuatorer, så vi gjentar det ikke her.
Det eneste vi legger til, er rekkefølgen: bestem hvilke kurser som skal stå alltid åpne før aktuatorene bestilles, så du ikke kjøper motorer til badet som du etterpå tar av.
Innstillinger som faktisk virker
Sparingen sitter ikke i termostatene. Den sitter i varmekurven i varmepumpen, som bestemmer hvor varmt vannet er for hver utetemperatur. Slik stiller du det:
- Varmekurven først. Sett den så lavt at stuen akkurat holder 21 grader en kald dag med termostaten helt åpen. Da går gulvet på 28 til 32 grader i mildvær, og varmepumpen på sitt beste. Juster 2 grader om gangen og vent et døgn. Hvordan det gjøres i CAREL-styringen og i Cleanlife, står i varmekurven i praksis.
- Termostatene som sikring. Sett dem på ønsket temperatur, ikke høyere. Når kurven er riktig, står de åpne 80 til 90 prosent av tiden og slår bare ut når solen står inn eller peisen går. Ser du at alle sonene står lukket store deler av dagen, er kurven for høy.
- Ukeprogram bare i tregulv. Der kan du senke 2 til 3 grader om natten og få det igjen på en time. I påstøp lar du programmet stå på samme temperatur døgnet rundt.
- Ingen nattsenking i selve varmepumpen. De fleste styringer kan forskyve varmekurven om natten. Det er riktig for radiatorer og feil for betonggulv, av samme grunn som over.
- Feriemodus. 15 grader i hele boligen når du er borte mer enn tre dager. Det virker i alle gulv.
- Åpent vindu. Funksjonen som stenger varmen når temperaturen faller 2 grader på et kvarter, skal stå på. Den redder deg fra å varme opp gaten når soverommet luftes.
Hva det koster, og hvor fort det er tjent inn
Prisene på termostat, koblingsboks og aktuator ser du i boksen over, og resten finner du under styring og tilbehør. Regn med én termostat per rom, én koblingsboks per fordeler, én aktuator per kurs og én gateway for hele boligen, pluss en arbeidsdag for elektrikeren, som varierer etter hvor lett det er å få strøm til termostatplassene.
Hva du får igjen, avhenger av hva du bruker det til. Soverom på 17 grader og ferieprogrammet sparer 500 til 1 000 kWh varme i året i eksempelboligen, som er 150 til 300 kroner med varmepumpe og 500 til 1 000 kroner med elkjel. Nattsenking i betong sparer ingenting. Komforten, altså soverom som er kjølige, bad som er varme og gulv som ikke er lunkne klokken 07, får du uansett, og det er den de fleste egentlig kjøper. Og termostatene gjør én ting til som ikke står på strømregningen: de stopper gulvet før parketten blir for varm.
Book et telefonmøte
Femten minutter på telefonen om styringen: soner, termostater, nettleie og hva som faktisk lønner seg hos deg.
- Du får svar på om det lønner seg, også når svaret er nei.
- Ingen selger. En som kan varmepumper, ringer deg.
- Vi ringer neste virkedag, når det passer deg.
Ofte stilte spørsmål
Lønner det seg med nattsenking på vannbåren gulvvarme?
I tregulv med varmefordelingsplater ja, litt: 2 til 3 grader lavere i sju timer sparer rundt 560 kWh varme i året i eksempelboligen, som er rundt 160 kroner med varmepumpe. I betong med påstøp nei. Gulvet bruker 4 til 12 timer på å reagere, natten blir ikke kaldere, og varmepumpen må kjøre høyere turtemperatur om morgenen for å ta igjen det lille som gikk tapt.
Hvor mye sparer jeg per grad lavere innetemperatur?
Rundt 5 prosent av varmebehovet til rom per grad, når graden holdes hele døgnet. I eksempelboligen med 16 000 kWh til rom er det 800 kWh varme i året. Med elkjel er det 800 kroner, med en varmepumpe med SCOP 3,5 rundt 230 kroner. Tallet er et anslag for norsk klima og varierer med isolasjon og vinduer.
Hvorfor blir det kaldt om morgenen når jeg har nattsenking på gulvvarmen?
Fordi gulvet er tungt. En påstøp på 50 til 70 mm bruker 4 til 8 timer på å endre temperatur, så når termostaten senker klokken 23, merkes det først klokken 05 til 07, akkurat når du står opp. Og når termostaten skrur opp klokken 06, er gulvet varmt igjen rundt klokken 12. Programmet treffer altså feil begge veier. La betonggulvet stå jevnt.
Kan jeg stenge soner uten at varmepumpen tar skade?
Ja, hvis anlegget er laget for det. Varmepumpen trenger en viss vannmengde, typisk 1 000 til 1 500 liter i timen for 9,5 kW. Stenger du de fleste kursene, pendler den eller gir flowfeil. Løsningen er en bypass på fordeleren, en buffertank mellom pumpen og fordeleren, eller at bad og gang står uten aktuator og alltid tar vann. Buffertank er den beste av de tre.
Sparer sonestyring strøm med varmepumpe?
Ja, men mindre enn med panelovner, fordi varmen alt koster en tredjedel. Tre soverom på 17 grader i stedet for 21 sparer 400 til 700 kWh varme i året i eksempelboligen, som er 110 til 200 kroner med varmepumpe. Den store gevinsten er komfort og en gulvtemperatur som ikke skader parketten. Varmekurven i varmepumpen sparer mer enn termostatene.
Skal termostaten eller varmepumpen styre temperaturen?
Begge, med ulike roller. Varmekurven i varmepumpen bestemmer hvor varmt vannet er, og den skal stå så lavt at stuen akkurat holder 21 grader med termostaten åpen. Termostatene er taket: de lukker når solen eller peisen gir ekstra varme, og holder soverommet kjølig. Står alle sonene lukket store deler av dagen, er kurven for høy og bør ned et trinn.