Levering i hele Norge Eget lager i Bergen Reservedeler på lager Nysgjerrig? Ring oss på 920 61 009 · hverdager 08–16

Solfangere: varmtvann fra solen, også i Norge

Her ser du hvordan en solfanger fungerer, hva den gir i Norge måned for måned, hvordan den virker sammen med varmepumpe og tank, og når den lønner seg.

Oppdatert 7. oktober 2026 av Fang Sol

Kort fortalt: En solfanger varmer vann med sollys og bruker nesten ikke strøm. I Norge gir den vanligvis 300 til 500 kilowattimer varme per kvadratmeter i året. Et anlegg på 4 til 7 kvadratmeter kan dekke rundt halvparten av varmtvannet til en familie. Den gir mest om sommeren og nesten ingenting i desember, så den er et tillegg til varmepumpen, ikke en erstatning.

Solen sender en regning på null kroner. Haken er at den har sin egen timeplan: mest når du trenger minst, og nesten ingenting i desember. Kunsten er å leve med den timeplanen, og det er lettere enn du kanskje tror.

Solfanger er ikke solcelle

På taket ser de like ut, men de gjør helt forskjellige jobber:

Solfanger og solcelle: varme eller strømTo paneler under samme sol. Solfangeren til venstre lager varme: varm væske går i rør til en tank, og den utnytter 50 til 70 prosent av sollyset. Solcellen til høyre lager strøm gjennom en kabel, og utnytter rundt 20 prosent.SolfangerLager varmeSolcelleLager strømUtnytter50–70 %av sollyset0100 %Utnytterca. 20 %av sollyset0100 %
Solfangeren lager varme og utnytter en stor del av sollyset. Solcellen lager strøm og utnytter en mindre del.
  • En solcelle lager strøm. Den utnytter rundt 20 prosent av sollyset.
  • En solfanger lager varme. Den kan utnytte 50 til 70 prosent av sollyset, men varme er vanskeligere å lagre og flytte enn strøm, så varmen må brukes i boligen.

Denne siden handler om solfangere.

Slik fungerer en solfanger

En solfanger er i prinsippet en svart flate som blir varm i solen, med rør som tar varmen med seg. En pumpe sender frostsikret væske gjennom solfangeren og ned til en tank, der væsken gir fra seg varmen gjennom en spiral.

Det finnes to hovedtyper:

  • Plane solfangere er isolerte kasser med glass foran. De er rimelige og robuste.
  • Vakuumrørsolfangere har den svarte flaten inne i glassrør med vakuum rundt. Vakuumet isolerer svært godt, så de holder på varmen selv når det er kaldt og lite sol. Det passer godt i Norge.
Vakuumrør med varmerør, i snittSnitt av ett vakuumrør i en solfanger: ytterst et glassrør, så et lag med vakuum som isolerer, og innenfor det en svart flate som fanger solen. Midt i går et varmerør der litt væske koker og stiger som damp. Øverst stikker varmerøret inn i samlerøret, og varmen går videre til væsken i solkretsen.SamlerørØverst går varmen videretil væsken i solkretsenVæsken i røretkoker og stiger som dampSvart flatefanger solenVakuum isolererlite varme slipper ut
Et vakuumrør med varmerør. Væsken i varmerøret koker i solen, stiger som damp og gir fra seg varmen til solkretsen i samlerøret øverst.

Solfangerne vi selger, er vakuumrørsolfangere med varmerør. Hvert rør har et lite, lukket varmerør inni, med en væske som koker i solen og stiger opp til samlerøret. Der går varmen videre til solkretsen. Et rør kan byttes uten at anlegget må tømmes.

Hva gir en solfanger i Norge?

Norsk solenergiforening oppgir 300 til 500 kilowattimer per kvadratmeter i året. I et eksempel fra Enova sparer et anlegg på 7 kvadratmeter, vendt mot sør med 45 graders helning, 2 290 kilowattimer i året i Bergen og 2 670 i Kristiansand. Det er rundt halvparten av varmtvannet til en familie.

Solvarme gjennom året mot varmtvannsbehovetSøylediagram over årets tolv måneder med solvarmen hver måned som andel av årets varmtvannsbehov, for et anlegg som gir rundt halvparten av årets varmtvann; behovet er nesten likt hver måned, rundt 8,3 prosent. I juni og juli dekker solen nesten alt (94 prosent av behovet), i desember og januar nesten ingenting (6 prosent). Illustrasjon for Sør-Norge.Solvarme hver månedsom andel av årets varmtvannsbehov0 %5 %JFMAMJJASONDBehovet:8,3 % hver månedSommer:dekker nesten altVinter:nesteningentingOver året gir solen her rundt halvparten av varmtvannet.Illustrasjon for Sør-Norge.
Solvarme måned for måned, sammenlignet med varmtvannsbehovet. Om sommeren dekker solen nesten alt, i vintermånedene nesten ingenting.

Det viktigste å forstå er hvordan solvarmen fordeler seg over året. Fra april til september kan solfangeren gi nesten alt varmtvannet du trenger. Fra november til januar gir den nesten ingenting. I Norge er solfangeren derfor et tillegg: Den tar sommeren, og noe annet tar vinteren.

Solfanger og varmepumpe sammen

De to utfyller hverandre godt. Om sommeren lager solen varmtvannet, og varmepumpen kan hvile. Om våren og høsten forvarmer solfangeren vannet i bunnen av tanken, og varmepumpen gjør resten.

Solfangeren og varmepumpen kobles til samme tank, som har to spiraler. Solfangeren tar den nederste, der vannet er kaldest og solvarmen gjør mest nytte. Varmepumpen eller elkolben varmer den øverste delen av tanken. Les mer om akkumulatortank og buffertank.

Har du allerede en varmepumpe som lager varmtvannet, sparer solfangeren mindre strøm, fordi varmepumpen lager det billig. Da sparer 2 500 kilowattimer solvarme rundt 800 kilowattimer strøm, ikke 2 500.

Hva skal til for et godt anlegg?

  • Retning og helning. Solfangeren bør vende mot sør og helle 30 til 60 grader. Mot øst eller vest går også, men da gir den mindre.
  • Ingen skygge. Trær, piper og naboens tak stjeler mer sol enn du tror, særlig om våren og høsten, når solen står lavt.
  • En tank som kan ta imot varmen. SINTEF regner med at 4 kvadratmeter solfanger og en tank på 300 liter dekker rundt halvparten av varmtvannet til en familie på tre til fire.
  • Kort vei fra tak til tank. Lange rør gir varmetap.
  • Et anlegg som tåler sommeren. Er tanken ferdig oppvarmet mens solen fortsatt står på, kan væsken i solkretsen koke. Det kalles stagnasjon, og anlegget skal være bygget for det, med ekspansjonskar og en pumpestasjon med styring.
  • Frostvæske i solkretsen. Den sjekkes med noen års mellomrom.

Enova-støtte

Enova betaler 400 kr per kvadratmeter solfanger, for inntil 25 kvadratmeter. Det blir høyst 10 000 kr, og aldri mer enn 25 prosent av det anlegget og monteringen koster. Solfangeren må være koblet til vannbåren varme, fagfolk må montere den, og antall kvadratmeter må stå på fakturaen. Støtten gjelder helårsbolig, ikke hytte. Søk og få ja fra Enova før du bestiller. Les hva som gjelder nå.

Lønner det seg?

Det kommer an på hva solvarmen erstatter.

  • Erstatter den en vanlig elbereder, sparer et anlegg på omtrent 7 kvadratmeter rundt 2 500 kilowattimer i året. Med Norgespris og nettleie blir det rundt 2 400 kroner. Med spotpris er det sommerprisene som teller mest, for da kommer det meste av solvarmen.
  • Erstatter den varmtvann fra en varmepumpe, sparer den en tredjedel så mye, fordi varmepumpen allerede lager varmtvannet billig.

Med dagens strømpriser er solfangeren derfor sjelden den raskeste veien til lavere strømregning. Den gir mest der varmtvannsforbruket er stort, der den kobles til et vannbårent anlegg med tank, og der du ønsker å bruke solvarme. På en hytte uten strøm er den gull verdt, for der er alternativet å være helt uten varmtvann.

Solvarme på hytten

Brukes hytten mest om sommeren, passer solvarme godt, for da gir solen mest. Et enkelt solfangersett kan gi varmt vann til dusj og oppvask uten strøm fra nettet. Før vinteren må anlegget sikres mot frost, enten med frostvæske eller ved å tømme det.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye varme gir en solfanger i Norge?

Typisk 300 til 500 kilowattimer per kvadratmeter i året, avhengig av sted, retning og skygge. Et anlegg på 4 til 7 kvadratmeter kan dekke rundt halvparten av varmtvannet for en familie.

Virker solfanger om vinteren?

Lite. Fra november til januar gir den nesten ingenting i Norge. Vakuumrør gir mer enn plane solfangere på kalde, klare dager på ettervinteren.

Hva er forskjellen på solfanger og solcelle?

Solfangeren lager varme, og solcellen lager strøm. Solfangeren utnytter mer av sollyset, men varmen må brukes i boligen.

Kan solfanger kombineres med varmepumpe?

Ja. Solfangeren kobles til den nederste spiralen i tanken og tar varmtvannet om sommeren. Varmepumpen tar resten av året.

Gir Enova støtte til solfanger?

Ja. Enova betaler 400 kr per kvadratmeter solfanger, for inntil 25 kvadratmeter. Det blir høyst 10 000 kr, og aldri mer enn 25 prosent av det anlegget og monteringen koster. Solfangeren må være koblet til vannbåren varme i en helårsbolig, og fagfolk må montere den. Søk og få ja fra Enova før du bestiller.

Hva er stagnasjon?

Det er når solkretsen blir svært varm fordi tanken er ferdig oppvarmet og varmen ikke blir brukt. Anlegget skal tåle det. Slå aldri av pumpestasjonen om sommeren for å spare strøm.