Kort fortalt: Kilowatt (kW) er effekt, altså hvor mye energi som brukes eller leveres akkurat nå. Kilowattime (kWh) er energi, altså hvor mye som er brukt over tid. En panelovn på 1 kW som står på i én time, bruker 1 kWh. Varmepumpen velges etter kW, og strømregningen kommer i kWh.
Tenk på en vannkran og en bøtte. Hvor mye kranen er skrudd opp, er effekten. Hvor mye vann som er i bøtten etter en stund, er energien. En kran som står halvt åpen i fire timer, fyller like mye som en som står helt åpen i to.
Effekt: hvor fort
Effekt måles i watt (W) eller kilowatt (kW), der 1 kW er 1 000 W. En vannkoker trekker rundt 2 kW, og en panelovn i stuen kanskje 1 kW. En luft-til-vann-varmepumpe på 9,5 kW kan levere opptil 9,5 kW varme en mild dag.
Hvor mye effekt boligen trenger for å holde seg varm den kaldeste dagen, kalles effektbehovet. Det bestemmer hvor stor varmepumpe du trenger, og det avhenger av hvor kaldt det blir der du bor. Se dimensjonerende utetemperatur.
Energi: hvor mye
Energi er effekt ganget med tid og måles i kilowattimer (kWh). Det er dette strømmåleren teller, og det er dette du betaler for.
En bolig bruker kanskje 20 000 kWh i året til oppvarming og varmtvann, men den trenger sjelden mer enn 6 til 10 kW på en gang. Det skyldes at de fleste timene i året er milde.
Et regneeksempel
- En panelovn på 1 kW som står på hele døgnet: 1 kW × 24 timer = 24 kWh.
- En varmepumpe med en COP på 4 gir fire ganger så mye varme som strømmen den bruker. Gir den 4 kW varme, bruker den 1 kW strøm. På et døgn blir det 96 kWh varme for 24 kWh strøm.
- Eksempelboligen vår på 150 kvadratmeter trenger rundt 7 kW den kaldeste dagen. Over hele året går det med 20 000 kWh til varme og varmtvann, og det er bare rundt 2,3 kW i snitt.
Hva betyr det for deg?
Varmepumpen velges etter kW. Den skal gi nok effekt en kald dag, men ikke så mye at den går av og på resten av året. Les hvor stor varmepumpe du trenger.
Strømregningen kommer i kWh, for det er energien som koster. En varmepumpe sparer kWh fordi den gir flere kWh varme enn den bruker i strøm. Forholdet mellom varmen og strømmen heter COP.
Nettleien har begge deler. Energileddet betaler du per kWh. Fastleddet avhenger av effekten, og hos mange nettselskaper regnes det ut fra snittet av de tre timene med høyest forbruk i måneden, på tre ulike dager. En varmepumpe trekker mye mindre effekt enn panelovner som gir like mye varme, og kan flytte boligen ned et trinn i fastleddet.
Vanlige misforståelser
«En varmepumpe på 12 kW bruker 12 kW strøm.» Nei. 12 kW er varmen den kan gi. En kald dag med radiatorer bruker den under halvparten av det i strøm, og en mild dag med gulvvarme under en fjerdedel.
«Større varmepumpe gir lavere strømregning.» Nei. En for stor varmepumpe gir samme varme, men går av og på og får dårligere virkningsgrad. Se inverter og modulering.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på kW og kWh?
kW er effekt, altså hvor fort energi brukes eller leveres. kWh er energi, altså hvor mye som er brukt over tid. 1 kW i én time er 1 kWh.
Hvor mange kWh bruker en varmepumpe?
Det kommer an på hvor mye varme boligen trenger, og hvor godt varmepumpen utnytter strømmen. Eksempelboligen vår trenger 20 000 kWh til varme og varmtvann i året. Med luft-til-vann bruker den rundt 5 200 kWh strøm med gulvvarme og 6 200 kWh med radiatorer.
Hvorfor står det kW på varmepumpen og kWh på strømregningen?
Fordi varmepumpen velges etter hvor mye varme den kan levere på én gang, mens strømregningen viser hvor mye strøm som er brukt til sammen.