Levering i hele Norge Eget lager i Bergen Reservedeler på lager Nysgjerrig? Ring oss på 920 61 009 · hverdager 08–16

Dimensjonerende utetemperatur og effektbehov: varmen boligen trenger den kaldeste dagen

Hvor kaldt må boligen tåle, og hvor mye varme trenger den da? Svarene avgjør hvor stor varmepumpen skal være. Kulden anlegget må klare, kalles dimensjonerende utetemperatur (DUT), og den går fra minus 9 i Ålesund til minus 33 på Røros.

Oppdatert 6. oktober 2026 av Fang Sol

Kort fortalt: Dimensjonerende utetemperatur (DUT) er den laveste utetemperaturen varmeanlegget skal klare å holde boligen varm i. Den er regnet ut for hvert sted. Effektbehovet er hvor mange kilowatt varme boligen trenger når det er så kaldt. Sammen avgjør de hvor stor varmepumpen skal være.

En bolig lekker varme hele tiden: gjennom tak, vegger, vinduer, gulv og luften som skiftes ut. Jo kaldere det er ute, jo raskere lekker den. En kuldeperiode på noen døgn, av den typen som bare kommer med flere års mellomrom, avgjør hvor mye varme som må fylles på for å holde 21 grader inne.

Hvor varmen forsvinner fra en eldre boligEn bolig i snitt med 21 °C inne og minus 20 °C ute, som er dimensjonerende utetemperatur. Piler viser hvor varmen går: rundt 15 prosent gjennom taket, 25 prosent gjennom veggene, 25 prosent gjennom vinduer og dører, 10 prosent gjennom gulvet og 25 prosent med luftskiftet og ventilasjonen. Eksempel for en eldre bolig.Veggerca. 25 %Vinduerog dørerca. 25 %Gulvca. 10 %Takca. 15 %Luftskifteca. 25 %21 °CinneUteDUT −20 °CEksempel: eldre bolig
Et eksempel på hvor varmen fra en eldre bolig forsvinner. Summen av alle pilene den kaldeste dagen er boligens effektbehov.

DUT der du bor

DUT regnes ut fra målte temperaturer for hvert sted. Den varierer mer enn mange tror:

Dimensjonerende utetemperatur i ni norske byerLiggende søyler for dimensjonerende utetemperatur, den kaldeste dagen boligen skal holdes varm: Ålesund −9,3 °C, Stavanger −10,3 °C, Bergen −11,4 °C, Tromsø −13,5 °C, Kristiansand −15,2 °C, Trondheim −20,4 °C, Oslo −20,9 °C, Hamar −26,1 °C og Røros −32,7 °C. Tromsø er mildere enn Oslo på den kaldeste dagen, og samme bolig trenger rundt 70 prosent mer effekt på Røros enn i Stavanger. Kilde: Seklima og met.no.Dimensjonerende utetemperatur (DUT)0 °CkaldereÅlesund−9,3 °CStavanger−10,3 °CBergen−11,4 °CTromsø−13,5 °Cmildere enn Oslo påden kaldeste dagenKristiansand−15,2 °CTrondheim−20,4 °COslo−20,9 °CHamar−26,1 °CRøros−32,7 °CSamme bolig trenger rundt 70 prosent mer effekt på Rørosenn i Stavanger den kaldeste dagen.Kilde: Seklima (met.no), kalkulatorens klimadata
Dimensjonerende utetemperatur i ni byer, fra kalkulatorens klimadata. Den kaldeste dagen er det mildere i Tromsø enn i Oslo.

Kalkulatoren og veiviseren vår bruker DUT for alle kommuner i landet, hentet fra Meteorologisk institutt.

Slik regner du ut effektbehovet

Effektbehovet er boligens varmetap per grad, ganget med forskjellen mellom 21 grader inne og DUT ute. Varmetapet per grad er hvor mange watt boligen mister for hver grad det er kaldere ute enn inne, og det avhenger av arealet, isolasjonen og ventilasjonen.

Et regneeksempel: Ta en bolig på 150 kvadratmeter fra 1975 som ikke er etterisolert. Den er litt eldre enn eksempelboligen vår og taper rundt 1,58 watt per kvadratmeter per grad. I Oslo er DUT minus 20,9 grader, så med 21 grader inne blir forskjellen 41,9 grader. Effektbehovet blir 1,58 × 150 × 41,9 = 9 900 watt, altså 9,9 kW. Den samme boligen trenger 7,7 kW i Bergen og 11,2 kW på Hamar.

DUT er ikke det samme som hvor kaldt året er

DUT sier ikke hvor mye varme boligen trenger over året. Den kaldeste dagen er mildere i Tromsø enn i Oslo, men fyringssesongen varer mye lenger. DUT avgjør effekten, altså hvor stor varmepumpen må være. Hvor lang og kald hele sesongen er, målt i graddager, avgjør energien, altså strømregningen. Forskjellen på de to er forklart i kW og kWh.

Hva betyr det for deg?

  • Størrelsen på varmepumpen. Vi velger den minste modellen som ved minus 7 grader gir minst 60 prosent av det boligen trenger ved DUT, og lar elkolben ta de få kaldeste døgnene. Se balansepunktet og hvor stor varmepumpe du trenger.
  • Valget mellom luft og berg. Jo lavere DUT, jo mer taper luft-til-vann på kulden, og jo mer vinner bergvarmen. Se luft-til-vann eller bergvarme.
  • Varmekurven. Varmepumpen bruker varmekurven til å velge hvor varmt vannet skal være ut fra temperaturen ute. Det kaldeste punktet på kurven bør ligge på DUT der du bor.

Ofte stilte spørsmål

Hva er dimensjonerende utetemperatur?

Det er den laveste utetemperaturen varmeanlegget skal klare å holde boligen varm i. Den regnes ut for hvert sted og er for eksempel minus 11,4 grader i Bergen og minus 20,9 grader i Oslo.

Hvordan finner jeg DUT for kommunen min?

Kalkulatoren viser DUT for kommunen din når du skriver inn adressen.

Må varmepumpen klare alt alene den kaldeste dagen?

Nei, og det lønner seg sjelden. Elkolben tar de få timene da varmepumpen ikke strekker til, og over året står den bare for en liten del av varmen.