Ordliste: varmepumper og vannbåren varme fra A til Å

Slik bruker du ordlisten: Er ordet en lenke, har det en egen side med figur, regneeksempel og vanlige spørsmål. Tallene henger sammen med eksempelboligen vi bruker i alle guidene: 150 kvadratmeter fra 1978, der det bor fire personer.

A · B · C · D · E · F · G · I · K · L · M · N · P · R · S · T · V · Å

Fra A til Å

A

A7/W35. Målepunktet for varmeeffekt og COP. A står for luft (air) og W for vann (water): 7 grader ute og 35 grader på vannet fra varmepumpen. A−7/W35 betyr minus 7 grader ute.

Akkumulatortank. En tank som lagrer varmt vann til varmeanlegget, ofte med spiraler for varmtvann eller solvarme. Den kan samle varme fra flere kilder, for eksempel varmepumpe, solfanger og vedovn.

Anleggsvann. Vannet som går rundt i gulvvarmen og radiatorene. Det går i et lukket system, adskilt fra drikkevannet i kranen.

Avriming. Når det er kaldt og fuktig, legger det seg rim på utedelen, og varmepumpen smelter det bort med jevne mellomrom. Da damper det av utedelen, og det er helt normalt.

B

Balansepunkt og bivalenspunkt. Utetemperaturen der varmepumpen akkurat klarer å varme boligen alene. Er det kaldere, hjelper elkolben til.

Bereder. En tank som varmer opp og lagrer varmtvannet til dusj og kran. Vannet kan varmes med strøm, med en luft-til-vann-varmepumpe eller med en liten varmepumpe på toppen av tanken. Se varmtvann med varmepumpe.

Bergvarme. En varmepumpe som henter varme fra en energibrønn i fjellet. Fagnavnet er væske-til-vann.

Blandeventil. En ventil etter berederen som blander kaldt vann inn i varmtvannet, så det blir høyst 55 grader i kranen. Da kan tanken være varm nok til å holde legionella unna, uten at noen skålder seg. Se legionella.

BRE Global. Et britisk, uavhengig sertifiseringsorgan. BRE Global har utstedt Keymark- og MCS-sertifikatene på produktsidene våre, etter å ha gått gjennom målingene fra testlaboratoriet og kontrollert fabrikken.

Buffertank. En tank med det samme vannet som går i gulvvarmen og radiatorene. Den gir varmepumpen nok vann til å gå jevnt i stedet for å starte og stoppe. Se akkumulatortank og buffertank.

C

c/c-avstand. Avstanden mellom gulvvarmerørene, målt fra senter til senter. Vanlig er 150 millimeter i påstøp og 200 millimeter i varmefordelingsplater. Se vannbåren gulvvarme.

CAREL. En italiensk produsent av styringer til varmepumper og kjøleanlegg. Styringen er hjernen i varmepumpen. Den bestemmer når og hvor fort kompressoren, viften og pumpene skal gå.

COP. Står for «coefficient of performance», på norsk effektfaktor. Det er hvor mye varme varmepumpen gir for hver kilowattime strøm, målt ved én bestemt temperatur ute og på vannet. En COP på 4 betyr fire kilowattimer varme per kilowattime strøm.

CVC Testing. Et uavhengig testlaboratorium som har målt lyden fra flere av varmepumpene våre etter EN 12102-1. Rapportnummeret står ved tallene. Se lydeffekt og lydtrykk.

D

dB(A). Lydnivå i desibel, veid etter hvordan øret hører. Hvisking er rundt 30 dB, et kjøleskap rundt 40 og en vanlig samtale rundt 60. Se lydeffekt og lydtrykk.

Dimensjonerende utetemperatur (DUT). Den laveste utetemperaturen varmeanlegget skal klare å holde boligen varm ved, regnet ut for stedet der du bor. Den er minus 11 grader i Bergen og minus 26 på Hamar.

DN. Nominell diameter, størrelsen på et rør eller en ventil. DN25 er omtrent 25 millimeter innvendig og passer til 1 tomme gjenger, DN20 til ¾ tomme.

Driftsområde. Utetemperaturene varmepumpen kan gå ved, for eksempel fra minus 25 til pluss 45 grader. Det står i databladet for hver modell.

E

Effekt. Hvor fort varmen leveres, målt i kilowatt (kW). Se kW og kWh.

Effektbehov. Hvor mange kilowatt varme boligen trenger for å holde seg varm den kaldeste dagen. Det bestemmer hvor stor varmepumpe du trenger. Se dimensjonerende utetemperatur og effektbehov.

Ekspansjonskar. En beholder med luftpute som tar opp utvidelsen når vannet i anlegget blir varmt. Se komplett anlegg, del for del.

Ekspansjonsventil. Ventilen i kuldekretsen som slipper kuldemediet fra høyt til lavt trykk, så det blir kaldt og kan hente varme igjen. En elektronisk ekspansjonsventil (EEV) styres av varmepumpen og er mer nøyaktig.

Elkolbe. Et elektrisk varmeelement i tanken. Den hjelper til de kaldeste timene, varmer varmtvannet det siste stykket mot legionella og holder boligen varm hvis varmepumpen svikter.

EN 12102-1. Den europeiske standarden for hvordan lyden fra en varmepumpe måles. Målingen gjøres i et lydrom nesten uten ekko, så tallene kan sammenlignes. Se lydeffekt og lydtrykk.

EN 14825. Den europeiske standarden for hvordan SCOP og effekten ved ulike utetemperaturer måles og regnes ut. Den gjør at tallene fra ulike produsenter kan sammenlignes. Se SCOP.

Energi. Hvor mye varme eller strøm det blir til sammen over tid, målt i kilowattimer (kWh). Det er kilowattimer strøm du betaler for.

Energibrønn. Et borehull i fjellet, typisk 80 til 350 meter dypt, der en bergvarmepumpe henter varme. Brønnen varer i generasjoner. Se bergvarme.

Energimerke. EUs merke for varmepumper. Det viser én energiklasse for gulvvarme (35 grader) og én for radiatorer (55 grader), effekten i tre klimasoner og lydeffekten ute.

Enova. Statsforetaket som gir støtte til blant annet luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper. Du må søke og få ja fra Enova før du bestiller, og fagfolk må gjøre jobben. Se Enova-støtte.

ErP. Står for «energy-related products», EUs regler for energimerking og økodesign. Tallene i produktdatabladet til en varmepumpe er målt og regnet ut etter disse reglene. Se energimerke.

ErP-kort. Produktdatabladet med tallene bak energimerket: SCOP, effekt, COP ved minus 7 grader og lydeffekt. ErP-kortene for våre varmepumper ligger i dokumentasjonen.

F

F-gass. Fluorerte gasser, som kuldemediet R32. Arbeid på en kuldekrets med F-gass krever sertifikat. Se R290 og R32.

F7. En filterklasse for ventilasjon. Et F7-filter fanger pollen og det meste av fint støv, så luften som kommer inn i boligen, er renere.

Fase (1-fas og 3-fas). Hvordan varmepumpen kobles til strømnettet. 1-fas passer i de fleste boliger. 3-fas krever et strømnett på 400 volt, som mange nyere boliger har. Elektrikeren ser i sikringsskapet hva du har.

Fordeler. Stokken som sender vannet ut i gulvvarmesløyfene og tar imot det når det kommer tilbake. Hver sløyfe har sin egen ventil, så vannmengden kan stilles inn for hver av dem.

Frostsikring. I en monoblokk går det vann ut til utedelen, og frostsikringen hindrer at det fryser ved strømbrudd. Det gjøres med glykol, tømmeventil eller reservestrøm.

G

Glykol. Frostvæske som blandes i vannet så det ikke fryser. Brukes blant annet i solfangere og noen ganger i rørene ut til en monoblokk.

Gulvvarme. Rør med lunkent vann i gulvet. Det holder med 30 til 35 grader på vannet, og da jobber varmepumpen lettest.

GWP. Står for «global warming potential», klimaeffekten til en gass: hvor mye ett kilo varmer kloden over 100 år, sammenlignet med ett kilo CO2. Etter EUs F-gassregler er tallet 3 for propan og 675 for R32.

I

Innedel med bereder. Et skap inne i boligen som utedelen kobles til, med varmtvannsbereder, buffertank, elkolbe og styring. Det kalles også hydrotårn. Se luft-til-vann-varmepumpe.

Innregulering. Å stille vannmengden i hver gulvvarmesløyfe, så den korte sløyfen på badet ikke stjeler vannet fra den lange i stuen.

Inverter. Styrer farten på kompressoren, så varmepumpen kan gå jevnt på det boligen trenger, i stedet for å gå av og på.

K

Kalddagstesten. En kald dag stiller du temperaturen på vannet til radiatorene ned til 55 grader og lar den stå et døgn. Holder boligen 20 til 21 grader, er radiatorene store nok. Se radiatorer og varmepumpe.

Keymark. Heat Pump KEYMARK er en europeisk sertifisering av varmepumper. Et uavhengig laboratorium har målt hvor mye varme modellen gir, hvor mye strøm den bruker og hvor mye lyd den lager. Fabrikken blir kontrollert hvert år, og tallene ligger i en åpen database som alle kan søke i.

Kildekurs og varmekurs. I en vann-til-vann- eller væske-til-vann-varmepumpe er kildekursen siden som henter varme fra brønnen, sjøen eller grunnvannet. Varmekursen er siden som gir varmen til boligen.

Kollektor. Slangen med frostsikker væske som ligger i energibrønnen, i bakken eller i sjøen. Væsken henter varme og tar den med til varmepumpen. Se bergvarme.

Kompressor. Hjertet i varmepumpen, og den delen som bruker mest strøm. Den presser sammen kuldemediet, så det blir varmt nok til å varme boligen. Se slik fungerer en varmepumpe.

Kondensvann. Vann som renner av utedelen når den smelter bort rim, og fra viftekonvektorer når de kjøler. Det må ledes bort, så det ikke fryser til is foran utedelen.

Kuldemedium. Væsken som går rundt inne i varmepumpen og flytter varmen. Den koker og henter varme fra kilden, blir presset sammen og gir varmen fra seg til vannet eller luften som varmer boligen. Se R290 og R32.

kW og kWh. kW er hvor fort varmen leveres, kWh er hvor mye. Varmepumpen velges etter kW, regningen kommer i kWh.

L

Leggeplan. En tegning som viser hvor gulvvarmerørene skal ligge, med sløyfer, avstand mellom rørene og fordeler. Last opp plantegningen, så får du et forslag til leggeplanen.

Legionella. Bakterier som trives i lunkent vann og kan smitte når du puster inn små dråper, for eksempel fra dusjen. Derfor skal varmtvannet jevnlig varmes opp til minst 70 grader.

Luft-til-luft. En varmepumpe som henter varme fra uteluften og blåser varm luft inn i ett rom eller en åpen stue.

Luft-til-vann. En varmepumpe som henter varme fra uteluften og varmer vannet i gulvvarmen, radiatorene og berederen.

Lydeffekt og lydtrykk. Lydeffekt er hvor mye lyd utedelen sender ut. Lydtrykk er det du hører der du står, og det faller med avstanden.

M

MCS. En britisk godkjenningsordning for varmepumper og andre små energianlegg. Varmepumpen er testet, og fabrikken blir kontrollert av et uavhengig organ, for eksempel BRE Global.

Mellomveksler. En ekstra varmeveksler mellom grunnvannet eller sjøvannet og varmepumpen. Den beskytter varmepumpen mot slam, kalk og frost. Se vann-til-vann.

Modulering. At varmepumpen skrur effekten opp og ned etter behovet. Se inverter.

Monoblokk og splitt. I en monoblokk sitter hele kuldekretsen i utedelen, og det er vann som går gjennom veggen og inn i boligen. I en splitt går kuldemediet i rør inn til en innedel, og vannet blir inne.

N

Norgespris. En frivillig fastpris på strøm fra staten, 50 øre per kilowattime med mva i 2026 (40 øre i Nordland, Troms og Finnmark, der det ikke er mva på strøm). For 2027 har regjeringen foreslått 56 øre (45 øre i Nordland, Troms og Finnmark). Ordningen varer ut 2029, og nettleien kommer i tillegg. Se lønner luft-til-vann seg med Norgespris?

P

Passiv kjøling. Kjøling om sommeren med kald væske fra energibrønnen, uten at kompressoren går. Se bergvarme.

Pdh. Står for «declared capacity for heating», varmeeffekten produsenten oppgir i produktdatabladet. Den sier hvor mange kW varmepumpen gir ved en bestemt utetemperatur, for eksempel minus 7 grader.

PEX. Plastrør som tåler varmt vann og trykk, og som er lette å bøye. Brukes til gulvvarme og vannrør. Alupex har et lag aluminium inni, så røret holder formen når det bøyes.

Påstøp. Et lag betong eller avrettingsmasse over gulvvarmerørene. Fordeler varmen jevnt og lagrer den.

R

R290. Propan brukt som kuldemedium. Det har en klimaeffekt (GWP) på 3, mot 675 for R32, og holder godt på ytelsen ved høye vanntemperaturer.

R32. Et fluorert kuldemedium, altså en F-gass, med en klimaeffekt (GWP) på 675. Det er vanlig i luft-til-luft-varmepumper og splittmodeller.

Radiator. Som en panelovn, men med varmt vann inni. Den gir mindre varme med kaldere vann, og ved 55 grader omtrent halvparten av det som står på etiketten.

Retur. Vannet som kommer tilbake til varmepumpen fra gulvet eller radiatorene. Se turtemperatur.

RS485. En kabel som lar varmepumpen snakke med annet utstyr, for eksempel et smarthussystem eller en felles styring. Språket som brukes, heter ofte Modbus.

S

SCOP. Står for «seasonal coefficient of performance». Det er COP i snitt over en hel fyringssesong, altså hvor mange kilowattimer varme varmepumpen gir per kilowattime strøm gjennom vinteren. Tallet oppgis for vann på 35 grader (gulvvarme) og 55 grader (radiatorer).

SG Ready. En inngang på varmepumpen som lar et smarthussystem eller en solcellestyring be den jobbe mer når strømmen er billig, og mindre når den er dyr. SG står for «smart grid».

Shunt. En blandeventil med pumpe som blander det varme vannet med kaldere vann som kommer tilbake, så én del av anlegget får lavere temperatur. Gulvvarmen kan for eksempel få 35 grader mens radiatorene får 50.

Sikkerhetsventil. En ventil som åpner og slipper ut litt vann hvis trykket i anlegget eller berederen blir for høyt. Vannet skal ledes til et sluk.

Sikring og kabel. Hvor stor sikring og hvor tykk strømkabel varmepumpen trenger. Tallene vi oppgir, er veiledende. Elektrikeren bestemmer ut fra anlegget i boligen din.

Sirkulasjonspumpe. Pumpen som holder vannet i anlegget i bevegelse.

Solfanger. En flate eller rør som fanger varme fra solen og leverer den til en tank. Gir varmtvann, ikke strøm.

Splitt. En varmepumpe der kuldemediet går i rør fra utedelen inn til en innedel, mens vannet blir inne i boligen. Se monoblokk og splitt.

T

Takting. Når varmepumpen starter og stopper ofte, oftest fordi den er for stor eller har for lite vann å jobbe med. Det gir dårligere virkningsgrad og kortere levetid. Se inverter.

Tappevann. Vannet i kranen og dusjen. Det er drikkevann og holdes adskilt fra vannet som går i gulvvarmen og radiatorene.

Temperaturvirkningsgrad. Hvor mye av varmen i luften som går ut av boligen, som ventilasjonsaggregatet gir tilbake til friskluften som kommer inn. 85 prosent betyr at det meste av varmen blir igjen inne.

TOL. Står for «temperature operating limit». Det er den laveste utetemperaturen som er med når SCOP regnes ut, ofte minus 10 grader. Varmepumpen stopper ikke der og kan gå i kaldere vær.

Treveisventil. En ventil som sender det varme vannet fra varmepumpen enten til berederen eller ut til gulvvarmen og radiatorene. Den bytter av seg selv når det trengs varmtvann.

Trykkfall. Hvor mye trykk vannet mister på veien gjennom rør, ventiler og varmepumpen. Sirkulasjonspumpen må klare trykkfallet, ellers blir det for lite vann.

Turtemperatur. Temperaturen på vannet som går ut til gulvvarmen eller radiatorene. Jo lavere, jo bedre virkningsgrad.

TÜV SÜD. Et tysk, uavhengig testinstitutt. TÜV SÜD har målt varme og strømbruk på de fleste av varmepumpene våre.

V

Vann-til-vann. En varmepumpe der vannet fra kilden, som grunnvann eller sjøvann, pumpes opp og gir fra seg varmen.

Vannbåren varme. Varme som fraktes med vann i rør til gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer.

Vannmengde. Hvor mye vann som strømmer gjennom varmepumpen, ofte målt i kubikkmeter i timen (m³/h). Blir det for lite, går varmepumpen dårligere eller stopper.

Varmeeffekt. Hvor mye varme varmepumpen gir, målt i kilowatt (kW). Tallet øverst på produktsidene er som regel målt ved A7/W35, altså 7 grader ute. Når det er kaldere, gir den mindre. Se kW og kWh.

Varmekurve. Regelen som bestemmer hvor varmt vannet ut til gulvvarmen eller radiatorene skal være, ut fra hvor kaldt det er ute. Det er den innstillingen som betyr mest for strømregningen.

Varmepumpebereder. En bereder med en liten varmepumpe på toppen, som henter varme fra luften rundt seg. Se varmtvann med varmepumpe.

Varmeveksler. En del der varmen går fra én væske eller luftstrøm til en annen, uten at de blandes. I varmepumpen gir kuldemediet varmen til vannet i en varmeveksler.

Viftekonvektor. En radiator med vifte, som gir mye mer varme fra lunkent vann enn en vanlig radiator av samme størrelse. Kan varmepumpen lage kaldt vann, kan viftekonvektoren også kjøle om sommeren.

Væske-til-vann. Fagnavnet på bergvarme og andre varmepumper med en frostsikret væske i en lukket slange i kilden. Se bergvarme.

Å

Årsvarmefaktor. SCOP målt i virkeligheten: hvor mye varme varmepumpen faktisk ga per kilowattime strøm over et år, i boligen din og klimaet der du bor. Se SCOP.

Forklart i dybden

De viktigste begrepene har en egen side med figur, regneeksempel og vanlige spørsmål:

Finn tallene for boligen din