Kort fortalt: En luft-til-vann-varmepumpe trenger lite, men ikke ingenting. Om våren spyler du lamellene med hageslange uten trykk, rensker bunnpannen og ser over stativ og rør. Om høsten sjekker du trykket på anlegget, lufter, renser smussfilteret, måler glykolen hvis du har det, ser over varmekurven, bytter batterier i termostatene og tester kondensavløpet. Hver måned om vinteren bruker du fem minutter på is, lyd, trykk og alarmer. Alt bak dekselet på kuldekretsen og alt som er fast elektrisk, er fagfolks arbeid. En service fra fagfolk hvert annet eller tredje år er fornuftig, men den skal inneholde målinger, ikke bare en klut.
Noen får tilbud om «årlig service» til 3 000 til 4 000 kroner uten at det står hva som skal gjøres. Andre gjør ingenting i ti år og lurer på hvorfor strømregningen kryper oppover. Begge deler er unødvendig. En monoblokk er en lukket maskin som står ute og tar vær, og det meste av det den trenger, kan du gjøre selv med en hageslange, et manometer og en halvtime to ganger i året.
Denne guiden er for deg som eier en luft-til-vann-varmepumpe og vil at den skal holde i 20 år uten å koste mer enn den må. Den gjelder monoblokker generelt, og der vi nevner tall fra manualer, er det SPRSUN Greenergy Pro og Power World Cleanlife vi har sett i. Hvor lenge en pumpe varer, og hva som ryker først, står i guiden om levetid.
Årshjulet: fire sjekker i året
Om våren rydder du opp etter vinteren, om sommeren stiller du pumpen om til bare varmtvann, om høsten gjør du anlegget klart til kulda, og om vinteren holder du et øye med det. Ingen av sjekkene krever at du åpner noe du trenger verktøy for å åpne.
Våren, etter vinteren: lameller, drenering og stativ
Når frosten har gitt seg i april, har utedelen stått gjennom vinteren med snø, løv, salt og kanskje en og annen isklump. Nå rydder du.
Lamellene. Lamellflaten på baksiden og eventuelt sidene av utedelen er fordamperen, der pumpen henter varmen fra luften. Den samler støv, pollen, frø og barnåler, og alt som ligger der, gjør pumpen litt dårligere. Spyl med hageslange uten dyse, ovenfra og ned, så nær luftretningen som mulig. Aldri høytrykksspyler, og aldri stiv børste. Lamellene er aluminium på under en millimeter og bøyer seg av trykk. Er noen alt bøyd, kan en lamellkam rette dem forsiktig. Manualen for Greenergy Pro anbefaler rengjøring av luftsiden hver første eller andre måned i drift, og det er en god regel på steder med mye pollen eller nær en vei. For de fleste er vår og høst nok. Bor du ved sjøen, skyller du i tillegg med ferskvann et par ganger i sesongen for å få saltet av.
Bunnpannen og dreneringen. Løft eventuelt gitteret og se at dreneringshullene i bunnpannen er åpne. Fjern løv og grus. Har du dryppkar og varmekabel, sjekk at slangen ikke har knekk og at karet er rent. Hva smeltevannet gjør om vinteren, står i guiden om kondensvann, is og drypp.
Stativ, bolter og gummiføtter. Ta tak i utedelen og rugg forsiktig. Beveger den seg, strammer du boltene. Gummiføtter eller vibrasjonsdempere som har blitt harde eller flate, bør byttes, for det er de som holder kompressorlyden ute av veggen.
Rørene ute. Se over isolasjonen fra utedelen til veggen: sprekker i solen, hakk fra snøskuffen, mus. Våt isolasjon isolerer ikke, og om vinteren fryser den. Sjekk at gjennomføringene i veggen er tette.
Kabinettet. Vask det utvendig med vann og mild såpe, og se etter rust på skruer og stativ.
Sommeren: ti minutter
Når fyringssesongen er over, trenger pumpen bare å lage varmtvann. Da setter du den i varmtvannsmodus, sjekker at sirkulasjonspumpen ikke går i hvilemodus døgnet rundt, og ser over tanktemperatur og legionellasyklus. Alt om dette står i guiden om varmtvann om sommeren.
Høstsjekken, før kulda: ti punkter
Dette er den viktigste av de fire. Gjør den i september, før første frostnatt, mens det fortsatt er lyst om kvelden.
| Nr | Sjekk | Det du ser etter | Hvis ikke |
|---|---|---|---|
| 1 | Anleggstrykket | 1 til 1,5 bar på manometeret når anlegget er kaldt, på en bolig med to etasjer | Fyll på ved påfyllingskranen til trykket er riktig, og finn ut hvor vannet ble av |
| 2 | Luft | Ingen klukking i radiatorer eller rør, automatlufteren ved utedelens utløp åpen | Luft radiatorene og luftepottene, fyll på igjen |
| 3 | Smussfilter og magnetittfilter | Y-filteret foran sirkulasjonspumpen rent, magnetittfilteret uten svart slam | Steng, åpne, rens, fyll på og luft |
| 4 | Glykol | Prosenten du valgte, målt med refraktometer | Etterfyll med konsentrat til riktig frysepunkt |
| 5 | Varmekurve | Startkurven stemmer med fjorårets erfaring | Juster 2 grader om gangen, se guiden om varmekurven |
| 6 | Termostater | Nye batterier i trådløse romtermostater, aktuatorene beveger seg | Bytt batterier, test én sone om gangen |
| 7 | Kondensavløp | Dreneringshull åpne, varmekabel i kar og slange varm når den får strøm | Rens, test, bytt kabel |
| 8 | Plassen rundt utedelen | Minst 50 cm fri luft på innsugssiden og rundt 2 meter foran utblåsingen, ingen bod eller vedstabel i veien | Flytt det som står i veien, før snøen gjør det umulig |
| 9 | Sikkerhetsventil og ekspansjonskar | Sikkerhetsventilen drypper ikke, trykket svinger ikke mer enn noen tideler mellom kaldt og varmt anlegg | Svinger trykket mye, er fortrykket i ekspansjonskaret feil, og det er rørleggerens jobb |
| 10 | Prøvekjøring | Varmen går på, utedelen starter uten uvanlig lyd, tur og retur blir varme, ingen alarm | Les alarmen i displayet, ta et bilde, ring |
Trykket fortjener en setning til. Et lukket anlegg skal ha litt overtrykk, så det alltid er vann øverst og ikke luft. Grunnregelen er høyden fra manometeret til det høyeste punktet i anlegget pluss en halv bar. I eksempelboligen vår, 150 m² fra 1978 med manometeret i kjelleren og radiatorer i andre etasje, blir det rundt 1,2 bar kaldt. Fylling og lufting er beskrevet steg for steg i guiden om fylle, lufte og trykkprøve.
Varmekurven er den innstillingen som betyr mest for strømregningen, og høsten er tiden å se på den. Hadde du det for varmt på badet og for kaldt i stuen i fjor, er det kurven og ikke termostatene som skal justeres. Hele oppskriften står i guiden om varmekurven i praksis. Og har du glykol eller frostventiler, hører en test av dem også med til høsten, slik det står i guiden om strømbrudd og frost.
Noter gjerne målerstanden på pumpens kurs i dag, hvis du har en kWh-måler. Da har du startpunktet for vinterens strømforbruk og SCOP hjemme.
Hver måned om vinteren: fem minutter
Fra november til mars tar du en runde ut og en titt på displayet én gang i måneden, gjerne når du uansett er ute med søpla:
- Is i bunnpannen. Litt is i kulde er normalt. Is som vokser fra måned til måned, er ikke det.
- Rim på lamellene. Rim som kommer og går med avrimingen, er normalt. Et jevnt lag is som avrimingen ikke tar, er en feil.
- Lyden. Du kjenner pumpen din. En ny skrapelyd, en vifte som slår i is, en sirkulasjonspumpe som hviner, det er ting du hører før displayet ser dem.
- Trykket. Samme tall som i høst, pluss et par tideler fordi vannet er varmt. Faller det, lekker det et sted.
- Alarmer. Styringen logger alarmer også når de har kvittert seg selv. Bla gjennom listen.
- Snø. Måk bort snø foran utblåsingen og på innsugssiden, og børst snøen av toppen. Aldri hakk i lamellene.
- Strømforbruket. Noter målerstanden i loggen. Det er denne loggen som avslører en pumpe som sakte blir dårligere.
Hvordan pumpen oppfører seg når det virkelig er kaldt, står i guiden om varmepumpen ved 20 minus.
Det du aldri skal røre
En monoblokk er lukket fra fabrikk, og det er en god ting. Disse tingene lar du være:
- Kuldekretsen. Alt bak dekslene der kompressoren, ventilene og rørene for kuldemediet sitter. Pumpene våre bruker R290, som er brannfarlig, og arbeid på kretsen krever kompetanse og verktøy for brennbare kuldemedier.
- Det elektriske. Fast tilkobling, kontaktorer, kort og følere i koblingsboksen. Du kan slå pumpen av og på og lese displayet. Resten er elektrikerens.
- Sikkerhetsinnstillingene i styringen. Manualen sier det klart: alle beskyttelsesfunksjoner er satt fra fabrikk og skal ikke justeres av bruker. Brukermenyen med temperaturer, kurve og tidsprogram er din. Installatørmenyen med passord er ikke det.
- Høytrykksspyler, stålbørste og kjemikalier på lamellene. Lamellene er tynne og belegget på dem er det som beskytter mot salt.
- Sikkerhetsventilen. Ikke «test» den ved å vri på den. En ventil som har stått lenge, slutter ofte å tette igjen.
- Platevarmeveksleren innvendig. Manualen beskriver en rens med varm oksalsyre ved kalkbelegg. Det er fagfolks jobb, og med norsk bløtt vann sjelden nødvendig.
Hva en service fra fagfolk bør inneholde
En service er verdt pengene når den måler noe. Be om at dette står på arbeidsordren:
- Visuell kontroll av kuldekretsen for oljeflekker, skader og korrosjon, og måling av trykk og temperaturer der det går uten å åpne den.
- Kontroll av elektriske tilkoblinger og at kabler og kontaktorer sitter fast, slik manualen krever.
- Måling av vannmengde og temperaturforskjell mellom tur og retur under drift, og sammenligning med databladet.
- Kontroll av at avrimingen går som den skal, og av følerne som styrer den.
- Kontroll av fortrykket i ekspansjonskaret og av sikkerhetsventilen.
- Rens av smussfilter og magnetittfilter, og vurdering av vannkvaliteten i anlegget.
- Kontroll av sirkulasjonspumpen: lyd, strømtrekk og at den regulerer.
- Gjennomgang av innstillingene mot slik anlegget faktisk brukes, og notering av alarmloggen.
- En skriftlig rapport med tallene, så du kan sammenligne neste gang.
For en bolig er hvert annet eller tredje år passe, oftere ved sjøen eller der det er mye støv. Prisen ligger typisk mellom 2 500 og 4 500 kroner. Sirkulasjonspumpen og viften er de delene som slites først, og en god service sier fra før de stopper. Trenger du ny sirkulasjonspumpe eller en shuntgruppe til gulvvarmen, finner du dem under styring og tilbehør.
R290 og lekkasjekontroll
Eldre varmepumper med R410A eller R32 har kuldemedier som regnes som fluorholdige klimagasser, og for de største anleggene krever F-gassregelverket regelmessig lekkasjekontroll av sertifisert personell. R290 er propan, ikke en fluorgass, og etter vår lesning faller den utenfor kravet om periodisk lekkasjekontroll i F-gassforordningen. Det betyr ikke at du skal glemme kretsen. Det betyr at det ikke er en lovpålagt årlig regning.
Det som gjelder i stedet, er brannfaren. R290 er brennbart, og derfor er kretsen i en monoblokk sveiset og fylt fra fabrikk, med liten mengde kuldemedium, og skal bare åpnes av fagfolk med kompetanse på brennbare kuldemedier. Kuldeteknisk propan er dessuten ikke tilsatt lukt slik gassen til grillen er, så du kan ikke regne med å lukte en lekkasje. Tegnene er i stedet at pumpen gir mindre varme enn før, avrimer oftere, går lenger for samme jobb, eller gir alarm for lavt trykk i kretsen. Ser du oljeflekker ved rørskjøter inne i kabinettet, er det også et tegn. Da slår du av pumpen og ringer. Hvorfor kuldemediet ellers er et godt valg, står i guiden om R32 som fases ut.
Utskriftsvennlig sjekkliste
Skriv ut, heng på innsiden av skapdøren ved fordeleren, og kryss av.
Vår, april, 30 til 60 minutter
- Spyl lamellene med hageslange uten trykk, ovenfra og ned
- Rens bunnpannen og dreneringshullene
- Rugg på utedelen, stram bolter, se over gummiføtter
- Se over isolasjonen på rørene ute og tettingen i veggen
- Vask kabinettet, se etter rust
- Skyll med ferskvann hvis du bor ved sjøen
Sommer, mai eller juni, 10 minutter
- Sett pumpen i varmtvannsmodus
- Sjekk tanktemperatur, hysterese og legionellasyklus
- Sjekk at sirkulasjonspumpen ikke går døgnet rundt i hvilemodus
Høst, september, 30 til 60 minutter
- Les av anleggstrykket kaldt, fyll til riktig trykk
- Luft radiatorer og luftepotter
- Rens smussfilter og magnetittfilter
- Mål glykolprosenten, test frostventilene
- Se over varmekurven mot fjorårets erfaring
- Bytt batterier i termostatene, test aktuatorene
- Test kondensavløp og varmekabel
- Rydd plassen rundt utedelen
- Sjekk at sikkerhetsventilen ikke drypper
- Prøvekjør varmen, les alarmloggen, noter målerstanden
Vinter, hver måned november til mars, 5 minutter
- Is i bunnpannen, rim på lamellene, lyd, snø
- Trykk og alarmer i displayet
- Noter strømforbruket i loggen
Hvert annet eller tredje år
- Service fra fagfolk med målinger og rapport
Manualen for din modell, med produsentens egne vedlikeholdspunkter, finner du under dokumentasjon.
Book et telefonmøte
Femten minutter på telefonen om boligen din: hvor stor varmepumpe, 1-fas eller 3-fas, og hva som må gjøres før den kan kobles til.
- Du får svar på om det lønner seg, også når svaret er nei.
- Ingen selger. En som kan varmepumper, ringer deg.
- Vi ringer neste virkedag, når det passer deg.
Ofte stilte spørsmål
Hvor ofte trenger en luft-til-vann-varmepumpe service?
Det du gjør selv, gjør du vår og høst, med en fem minutters runde hver vintermåned. En service fra fagfolk med målinger av vannmengde, temperaturer, ekspansjonskar og elektriske tilkoblinger er fornuftig hvert annet eller tredje år for en bolig, oftere ved sjøen. Det finnes ikke noe lovpålagt årlig servicekrav for en R290-monoblokk i bolig, etter vår lesning.
Kan jeg rense varmepumpen utedel selv?
Ja, lamellene og bunnpannen. Spyl lamellene med hageslange uten dyse, ovenfra og ned, aldri med høytrykksspyler eller stiv børste. Rens dreneringshullene i bunnpannen. Alt bak dekslene, der kompressoren og kuldekretsen sitter, lar du være. For de fleste er vår og høst nok, oftere ved mye pollen eller salt.
Hva skal trykket være på et varmeanlegg med varmepumpe?
Typisk 1 til 1,5 bar når anlegget er kaldt, på en bolig med to etasjer. Regelen er høyden fra manometeret til det høyeste punktet i anlegget pluss en halv bar. Varmt anlegg viser noen tideler mer. Faller trykket fra måned til måned, lekker det et sted, og svinger det mye mellom kaldt og varmt, er fortrykket i ekspansjonskaret feil.
Hva koster service på en luft-til-vann-varmepumpe?
Typisk 2 500 til 4 500 kroner for en service med målinger og rapport. Be om at arbeidsordren sier hva som skal gjøres: kontroll av kuldekrets og elektriske tilkoblinger, måling av vannmengde og temperaturforskjell, kontroll av avriming, ekspansjonskar og sikkerhetsventil, rens av filter og en skriftlig rapport.
Må varmepumper med R290 ha årlig lekkasjekontroll?
Nei, etter vår lesning. Kravet om periodisk lekkasjekontroll i F-gassregelverket gjelder fluorholdige kuldemedier som R410A og R32 over en viss mengde. R290 er propan og faller utenfor. Men R290 er brennbart, så kretsen skal bare åpnes av fagfolk med kompetanse på brennbare kuldemedier, og tegn på lekkasje, som mindre varme, hyppigere avriming eller lavtrykksalarm, skal tas alvorlig.
Hva kan jeg justere selv i styringen på varmepumpen?
Brukermenyen: temperaturer for varme og varmtvann, varmekurven, tidsprogram, hvilemodus for sirkulasjonspumpen, legionellasyklus og driftsmodus. Installatørmenyen med passord, og alle beskyttelsesfunksjonene, er satt fra fabrikk og skal ikke justeres av bruker, slik manualen sier. Ta et bilde av skjermen før du endrer noe.