Kort svar: Ja, for de fleste boliger med vannbåren varme, enten det er radiatorer eller gulvvarme. Med Norgespris og nettleie koster en kilowattime rundt 95 øre fra 2027, og eksempelboligen vår sparer da rundt 13 000 til 14 000 kroner i året. Et anlegg som koster 80 000 kroner etter Enova-støtten, er tjent inn på rundt seks år. Stiger strømprisen, går det raskere.
Med Norgespris koster strømmen 50 øre per kilowattime i 2026, og regjeringen har foreslått 56 øre fra 2027. Da sparer du færre kroner med varmepumpe enn i dyrevinteren 2022, og mange lurer på om den fortsatt er verdt pengene.
Her er hele regnestykket. Vi viser hvilke tall vi har brukt, så du kan bytte dem ut med dine egne.
Hva koster en kilowattime egentlig?
Når varmepumpen sparer en kilowattime, sparer du tre ting: selve strømprisen, den delen av nettleien du betaler per kilowattime, og avgiftene.
- Norgespris er en frivillig fastpris fra staten. I 2026 er den 40 øre per kilowattime uten mva og 50 øre med mva. For 2027 har regjeringen foreslått 45 øre uten mva, altså 56 øre med mva (statsbudsjettet, 7.10.2026). I Nordland, Troms og Finnmark er det ikke mva på strøm, så der er prisen 40 øre i 2026 og 45 øre i 2027. Den gjelder opptil 5 000 kilowattimer i måneden for en bolig, og Stortinget har vedtatt ordningen ut 2029 (NVE, lest 30.09.2026).
- Strømstøtte gjelder for deg som ikke har Norgespris. I 2026 dekker staten 90 prosent av spotprisen over 77 øre uten mva, time for time. Du kan ikke ha begge deler på samme måler.
- Nettleien har to deler: et fastledd og et energiledd. Energileddet betaler du for hver kilowattime, og i tillegg kommer elavgiften. Ifølge SSB betalte husholdningene i snitt 51 øre per kilowattime i nettleie med avgifter i andre kvartal 2026, men da er fastleddet tatt med. Det du sparer på nettleien for hver kilowattime, er derfor lavere enn 51 øre.
Legger du sammen alt, er hver kilowattime du sparer, typisk verdt fra 85 øre til litt over én krone med Norgespris fra 2027. Vi bruker 95 øre i hovedeksemplet. Har du spotpris, kan den være verdt langt mer i en kald vinter.
Hva sparer eksempelboligen?
Eksempelboligen vår er på 150 kvadratmeter og bygget i 1978. Der bor fire personer, og klimaet er som i Oslo. Boligen bruker 20 000 kilowattimer i året til oppvarming og varmtvann: 16 000 til romvarme og 4 000 til varmtvann. Med luft-til-vann (Greenergy Pro 9,5 kW) viser kalkulatoren dette:
| Strøm til varme og varmtvann | Spart per år | |
|---|---|---|
| Panelovner eller elkjel | 20 000 kWh | – |
| Luft-til-vann med radiatorer | ca. 6 200 kWh | ca. 13 800 kWh |
| Luft-til-vann med gulvvarme | ca. 5 200 kWh | ca. 14 800 kWh |
Hvor lang tid tar det å tjene inn anlegget?
Si at boligen har vannbåren varme fra før, og at anlegget koster 100 000 kroner montert, med varmepumpe, innedel, rør til utedelen, materialer og arbeid. Enova betaler 25 % av kostnadene, men høyst 20 000 kroner, så du får 20 000 kroner tilbake og har 80 000 kroner å tjene inn. Søk og få ja fra Enova før du bestiller.
| Pris per kWh, alt inkludert | Radiatorer: spart per år | Tjent inn etter | Gulvvarme: spart per år | Tjent inn etter |
|---|---|---|---|---|
| 0,95 kr | ca. 13 100 kr | 6,1 år | ca. 14 100 kr | 5,7 år |
| 1,20 kr | ca. 16 600 kr | 4,8 år | ca. 17 800 kr | 4,5 år |
| 1,50 kr | ca. 20 700 kr | 3,9 år | ca. 22 200 kr | 3,6 år |
| 2,00 kr | ca. 27 600 kr | 2,9 år | ca. 29 600 kr | 2,7 år |
Norsk Varmepumpeforening regner med at en luft-til-vann-varmepumpe varer i 12 til 15 år. På den tiden sparer eksempelboligen rundt 157 000 til 197 000 kroner med Norgespris og radiatorer. Det er 77 000 til 117 000 kroner mer enn de 80 000 kronene anlegget kostet. Vi har ikke tatt med rente eller vedlikehold, og begge deler trekker litt ned.
Å vente på dyrere strøm for at varmepumpen skal lønne seg, er som å vente på regn for at paraplyen skal være et godt kjøp. Besparelsen i kilowattimer er den samme uansett strømpris. Det er kronebeløpet, og hvor fort anlegget er tjent inn, som varierer.
Fire ting som gjør regnestykket bedre
Du kan beholde berederen. Har du elkjel eller oljefyr i dag og en bereder med spiral som varmepumpen kan varme, trenger du ikke innedel, og anlegget blir rimeligere enn i eksemplet. Les mer om å bytte elkjel eller oljefyr.
Lav turtemperatur. Hver grad lavere turtemperatur, altså temperaturen på vannet ut til radiatorene eller gulvet, gir bedre virkningsgrad hver time i hele levetiden. Gulvvarme, større radiatorer og en riktig innstilt varmekurve, som styrer hvor varmt vannet blir, gir mer varme for hver kilowattime.
Riktig størrelse. En for stor varmepumpe er dyrere, og i mildvær starter og stopper den hele tiden. Det koster både strøm og levetid. Se hvor stor varmepumpe du trenger.
Et kaldt klima. Det høres bakvendt ut, men jo mer varme boligen trenger, jo flere kilowattimer sparer du. Virkningsgraden blir litt lavere, men besparelsen i kroner blir høyere.
Og to som gjør det verre
Lavt forbruk. En liten, godt isolert bolig som bruker 8 000 kilowattimer til varme, sparer for lite til å betale for et helt vannbårent anlegg. Da er luft-til-luft eller en varmepumpebereder ofte bedre økonomi.
Dyr montering. Lange rør, nytt sikringsskap og ombygging av et gammelt anlegg kan fort gjøre monteringen dobbelt så dyr. Be om fastpris, og send montørpakken med når du henter inn tilbud.
Hva med kapasitetsleddet i nettleien?
Kapasitetsleddet er fastleddet i nettleien, og det avhenger av hvor mye strøm du bruker på én gang. Hos mange nettselskaper regnes det ut fra snittet av de tre timene med høyest forbruk i måneden, på tre ulike dager. En varmepumpe bruker langt mindre strøm på én gang enn panelovner eller en elkjel som gir like mye varme. Da kan boligen havne på et lavere trinn i nettleien.
Elkolben, et elektrisk varmeelement i tanken, kan trekke i motsatt retning. Slår den seg på en kald morgen mens dere dusjer og lager mat, kan strømforbruket få en topp. Med riktig innstilt styring går elkolben bare når den trengs.
Luft-til-luft som første steg
Har du ikke vannbåren varme, ser regnestykket annerledes ut. En luft-til-luft-varmepumpe sparer eksempelboligen rundt 5 600 kilowattimer i året, eller rundt 5 300 kroner med Norgespris og nettleie. Den koster 15 000 til 30 000 kroner montert og er tjent inn på tre til seks år. Les mer i guiden luft-til-luft: når den er riktig valg.
Finn tallene for boligen din
Tallene over er eksempler. Kalkulatoren bruker klimaet i kommunen din og boligens areal og byggeår. Den viser hvor mye strøm boligen vil bruke, hva du sparer, og hvor mye varme du får for hver kilowattime strøm over året. Den er gratis, og du trenger ikke oppgi navn.
Ofte stilte spørsmål
Lønner en varmepumpe seg med Norgespris?
Ja, for de fleste boliger med radiatorer eller gulvvarme. Du sparer færre kroner enn når strømmen er dyr, men eksempelanlegget vårt er likevel tjent inn på rundt seks år. Norsk Varmepumpeforening oppgir 6 til 10 år, og anlegget varer lenger enn det.
Hva skjer med Norgespris etter 2026?
Den fortsetter. Stortinget har vedtatt ordningen ut 2029. For 2027 har regjeringen foreslått 56 øre per kilowattime med mva, mot 50 øre i 2026, og Stortinget vedtar budsjettet i desember. Alle må bestille Norgespris på nytt for 2027, så følg med hos NVE og regjeringen.
Kan jeg få både Norgespris og strømstøtte?
Nei, ikke på samme strømmåler. Du velger det ene eller det andre.
Lønner det seg i Nord-Norge, der det ikke er mva på strøm?
Ja, som regel. Norgespris er 40 øre der i 2026 og 45 øre fra 2027, men boligene trenger mer varme, så du sparer flere kilowattimer. Finn tallet for boligen din i kalkulatoren, som bruker klimaet i kommunen din.
Sparer jeg nettleie også?
Ja. Energileddet og avgiftene betaler du per kilowattime, så de går ned sammen med forbruket. Fastleddet går ned hvis boligen havner på et lavere trinn.
Er rente og vedlikehold regnet med?
Nei, vi har holdt regnestykket enkelt. Låner du pengene og trenger anlegget service av og til, tar det litt lengre tid å tjene det inn.