Kort svar: De fleste eneboliger klarer seg med en luft-til-vann-varmepumpe på 6 til 12 kW. Det som avgjør, er hvor mye varme boligen trenger den kaldeste dagen, og det avhenger av areal, byggeår og klimaet der du bor. Varmepumpen skal ikke dekke alt alene: Elkolben tar de få kaldeste døgnene. Veiviseren regner ut hva boligen din trenger, og anbefaler en modell.
«Ta en størrelse opp for sikkerhets skyld» er kanskje det dyreste rådet i hele varmepumpebransjen. Det høres fornuftig ut og føles trygt, men det gir et anlegg som koster mer, går dårligere og slites raskere. Denne guiden forklarer hvorfor, og hvordan du finner riktig størrelse i stedet.
Tre ting avgjør størrelsen
- Hvor godt boligen holder på varmen. En bolig fra 1970-tallet mister mer enn dobbelt så mye varme per kvadratmeter som en bolig bygget etter byggeforskriftene fra 2010 (TEK10). Byggeår, etterisolering, vinduer og ventilasjon betyr mest.
- Hvor kaldt det blir der du bor. Anlegget skal holde boligen varm ned til en utetemperatur som er beregnet for hvert sted. Den heter dimensjonerende utetemperatur og er minus 11,4 grader i Bergen, minus 20,9 i Oslo og minus 26,1 på Hamar.
- Hvor varmt vannet må være. Radiatorer trenger varmere vann enn gulvvarme, og da gir varmepumpen mindre varme. Har du radiatorer, blir det derfor ofte en størrelse større.
Slik regner vi ut hva boligen trenger
Først finner vi ut hvor mye varme boligen mister for hver grad det er kaldere ute enn inne. Det regner vi ut fra areal, byggeår og ventilasjon, med tall fra byggeforskriftene. Så ganger vi med forskjellen mellom 21 grader inne og dimensjonerende utetemperatur ute. Da vet vi hvor mange kW boligen trenger den kaldeste dagen. Kalkulatoren og veiviseren bruker samme metode.
Dette trenger en bolig på 150 kvadratmeter den kaldeste dagen:
| Boligen | Bergen (−11,4 °C) | Oslo (−20,9 °C) | Hamar (−26,1 °C) |
|---|---|---|---|
| Bygget 1975, ikke etterisolert | 7,7 kW | 9,9 kW | 11,2 kW |
| Bygget 1995 | 6,1 kW | 7,9 kW | 8,9 kW |
| Bygget 2012, balansert ventilasjon | 3,4 kW | 4,3 kW | 4,9 kW |
Tallene gjelder bare oppvarmingen av rommene, med boligene slik de ble bygget. Etterisolering, nye vinduer og tetting gjør at boligen trenger mindre. Eksempelboligen i guidene våre er fra 1978 og litt etterisolert, og den trenger rundt 7 kW i Oslo.
I tillegg kommer varmtvannet, typisk 1 000 til 1 500 kilowattimer per person i året. Kalkulatoren regner med 1 500. Det betyr lite for hvor stor varmepumpen må være, fordi vannet varmes opp litt etter litt i en bereder.
Legg merke til spennet i tabellen. En bolig på 150 kvadratmeter kan trenge alt fra 3 til 11 kW. Kvadratmeter alene sier nesten ingenting.
Varmepumpen skal ikke dekke alt
Her er poenget som overrasker de fleste. De kaldeste dagene i året er få, og en varmepumpe som er stor nok til å klare dem alene, er altfor stor resten av året.
Figuren kalles en varighetskurve. Den viser alle årets timer, sortert etter hvor mye varme boligen trenger, og de få timene med størst behov ligger helt til venstre. En varmepumpe som klarer rundt 60 prosent av behovet den kaldeste dagen, gir likevel det aller meste av varmen gjennom året. Elkolben tar bare den lille flekken øverst til venstre.
Derfor velger vi den minste modellen som ved minus 7 grader gir minst 60 prosent av det boligen trenger den kaldeste dagen. Vi regner da med så varmt vann som radiatorene eller gulvvarmen trenger. Utetemperaturen der varmepumpen akkurat klarer seg alene, heter balansepunktet.
Et eksempel: Boligen fra 1975 i Oslo trenger 9,9 kW den kaldeste dagen. Da bør varmepumpen gi rundt 6 kW når det er minus 7 grader ute. Greenergy Pro 9,5 kW gir 6,1 kW med gulvvarme, ifølge produsentens datablad, og det er nok. Med radiatorer på 55 grader gir den 5,4 kW, bare 55 prosent av behovet. Da anbefaler veiviseren neste størrelse, 11,5 kW.
Hvorfor større ikke er bedre
En varmepumpe med inverter kan skru ned farten når boligen trenger lite, men bare til en viss grense. Greenergy Pro 9,5 kW kan gå ned til rundt 4,4 kW. Modellen på 18,5 kW går ikke lavere enn rundt 8,5 kW.
En mild novemberdag trenger en vanlig bolig kanskje 3 til 4 kW. Da må den store pumpen starte og stoppe igjen og igjen, fordi den ikke kan gå sakte nok. Det kalles takting, og det gir dårligere virkningsgrad og kortere levetid.
Er varmepumpen for liten, er det mindre alvorlig. Boligen blir varm likevel, fordi elkolben tar det varmepumpen ikke klarer. Strømregningen blir bare høyere enn den trenger å være.
Har du gulvvarme eller radiatorer?
Jo varmere vannet ut til gulvet eller radiatorene skal være, jo mindre varme gir varmepumpen. En modell som gir nok til gulvvarme på 35 grader, kan bli for liten med radiatorer på 55 grader. Veiviseren tar hensyn til dette og viser hva modellen gir ved minus 7 grader, med riktig turtemperatur for boligen din.
Har du radiatorer, kan det lønne seg å bytte ut de minste med større. Da klarer anlegget seg med kaldere vann, og varmepumpen går bedre hele året. Hvordan du sjekker om radiatorene er store nok, står i guiden om radiatorer og varmepumpe.
1-fas eller 3-fas?
Åpne sikringsskapet og se på hovedsikringen. Står det 1 × 230 V, 2 × 230 V eller 3 × 230 V, skal du ha 1-fas-modellen (230 V). Det gjelder de fleste boliger i Norge. Står det 3 × 400 V, har du 3-fas.
En 1-fas-modell trenger en egen kurs i sikringsskapet, på 20 til 50 A etter hvor stor den er. Greenergy Pro 9,5 kW trekker opptil 20,9 A på 1-fas og trenger en sikring på 32 A. Elektrikeren må sjekke at hovedsikringen tåler varmepumpen i tillegg til alt annet i boligen. Hvilken sikring og kabel hver modell trenger, står på produktsiden og i montørpakken.
Varmtvann: 150 eller 200 liter?
En innedel med bereder på 150 liter holder for de fleste familier på opptil fire personer. Fra fem personer anbefaler vi 200 liter. Dusjer tenåringene som om vannet var gratis, kan det være lurt å ta den største uansett. Les mer i guiden om varmtvann.
Feil vi ofte ser
- For stor varmepumpe. Den koster mer, går oftere av og på, og anlegget blir ikke bedre av det.
- For lite hensyn til turtemperaturen. En bolig med små radiatorer kan trenge 55 grader eller mer på vannet den kaldeste dagen.
- Glemt etterisolering. Har boligen fått nye vinduer, etterisolering eller balansert ventilasjon, trenger den mindre effekt enn byggeåret tilsier. Veiviseren spør om dette.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange kvadratmeter dekker en varmepumpe på 9 kW?
Typisk 90 til 170 kvadratmeter, men det kommer an på boligen og klimaet, ikke bare arealet. Som tabellen viser, kan en bolig på 150 kvadratmeter trenge alt fra 3 til 11 kW den kaldeste dagen. Veiviseren sjekker hva hver modell gir ved minus 7 grader, og velger den minste som er stor nok.
Kan jeg bruke strømforbruket til å finne størrelsen?
Delvis. Strømforbruket viser hva boligen bruker i dag, så det er en god kontroll. Men det skiller ikke mellom oppvarming, varmtvann og alt annet. Derfor starter vi med boligen og klimaet og bruker forbruket til å sjekke at svaret er rimelig.
Hva skjer hvis varmepumpen er for liten?
Boligen blir likevel varm, fordi elkolben tar det varmepumpen ikke klarer. Men strømregningen blir høyere enn nødvendig.
Hva skjer hvis varmepumpen er for stor?
Den starter og stopper ofte i mildvær, går med dårligere virkningsgrad og slites raskere. I tillegg koster den mer å kjøpe.
Trenger jeg større pumpe hvis jeg vil ha varmtvann også?
Sjelden. Varmtvannet varmes opp litt etter litt i en bereder, så det betyr mer for strømforbruket over året enn for hvor stor varmepumpen må være. Det viktigste er at berederen er stor nok.