Kort fortalt: Rørene og radiatorene er det dyreste i et vannbårent anlegg, og dem har du allerede. Da trenger du bare en ny varmekilde, og en luft-til-vann-varmepumpe kan kutte strømmen til oppvarming og varmtvann med rundt to tredjedeler. Sjekk først om radiatorene gir nok varme når vannet blir kaldere.
Du har kanskje allerede gjort ett bytte. Da det ble forbudt å fyre med fossil olje i bygninger i 2020, byttet mange oljekjelen mot en elkjel. Det løste problemet med oljen, men skapte et nytt: En elkjel varmer like dyrt som en panelovn. Den gir én kilowattime varme for hver kilowattime strøm.
Den gode nyheten er at rørene i veggene, radiatorene og ofte gulvvarmen i kjelleren kan bli stående. Du trenger bare en bedre varmekilde.
Hvorfor byttet lønner seg
For de fleste koster det mer å legge inn vannbåren varme enn å kjøpe selve varmepumpen. Den regningen slipper du, og derfor er dette et av de mest lønnsomme varmepumpeprosjektene i en vanlig bolig.
Med Norgespris og nettleie koster strømmen rundt 95 øre per kilowattime fra 2027, alt inkludert. Da sparer eksempelboligen rundt 13 100 kroner i året, og mer hvis strømmen er dyrere. Regnestykket står i lønner luft-til-vann seg med Norgespris?
Er radiatorene store nok?
Dette er det eneste spørsmålet som kan velte prosjektet, så vi tar det først.
En oljefyr eller elkjel sendte gjerne vann på 70 til 80 grader ut til radiatorene. En varmepumpe vil helst lage vann på 45 til 55 grader. Med kaldere vann gir samme radiator mye mindre varme. Ved 55 grader gir den omtrent halvparten av det som står på etiketten.
Det høres dramatisk ut, men som regel går det bra, av tre grunner. Gamle anlegg ble beregnet med god margin. Mange boliger er etterisolert og har fått nye vinduer siden. Og radiatorene trenger bare å gi full varme de få kaldeste dagene i året.
Det sikreste er å prøve:
Kalddagstesten: Velg en kald dag i vinter. Still ned vanntemperaturen til 55 grader på elkjelen eller shunten, og la den stå slik et døgn. Holder boligen 20 til 21 grader, er radiatorene store nok ved den utetemperaturen. Jo kaldere dagen er, jo sikrere er svaret. Blir ett eller to rom kalde, er det der du bytter til en større radiator eller en viftekonvektor, en radiator med vifte. Prøv gjerne 50 grader også. Hver grad lavere er penger spart hvert år.
Hvordan du regner ut hva hver radiator gir, står i radiatorer og varmepumpe.
Hvor stor varmepumpe trenger du?
Her har du en fordel de fleste ikke har. Med elkjel kommer nesten all varmen fra strøm, så strømforbruket ditt viser godt hvor mye varme boligen trenger.
Nettselskapet har strømforbruket ditt time for time, ofte i en app eller på Min side. Finn den kaldeste dagen i fjor, og se på timene med høyest forbruk. Trekk fra det resten av husholdningen bruker, så har du et godt anslag på effektbehovet, altså hvor mye varme boligen trenger i timen den kaldeste dagen. Årsforbruket viser hvor mye varme varmepumpen skal dekke over året.
Varmepumpen skal ikke dekke alt den kaldeste dagen. Vi velger den minste modellen som ved minus 7 grader gir minst 60 prosent av det boligen trenger den kaldeste dagen. Det som mangler de kaldeste dagene, tar elkolben, et elektrisk varmeelement i innedelen. Hvorfor vi gjør det slik, står i hvor stor varmepumpe du trenger. Veiviseren gjør regnestykket for deg.
Hva kan bli stående, og hva bør byttes?
| Del | Hva du gjør |
|---|---|
| Radiatorer og rør | Blir stående. Bytt bare radiatorene som ikke gir nok varme med kaldere vann. |
| Gulvvarme i kjeller eller bad | Blir stående. Har du både gulvvarme og radiatorer, trenger du en shunt som blander vannet til gulvvarmen ned til lavere temperatur. |
| Elkjelen | Kan ofte bli stående som reserve. Men en innedel med bereder har egen elkolbe, så mange fjerner elkjelen for å få plass. |
| Vanlig elektrisk bereder | Varmepumpen kan ikke varme den, fordi den mangler spiral. De fleste velger en innedel med bereder eller en bereder med spiral. |
| Gammel sirkulasjonspumpe | Bør byttes. Eldre pumper med tre hastigheter bruker mye strøm og passer dårlig sammen med en varmepumpe. |
| Ekspansjonskar og sikkerhetsventil | Rørleggeren sjekker dem. Har karet mistet trykket, oppfører anlegget seg som om det lekker. |
| Smuss og slam i rørene | Rørleggeren spyler anlegget og setter inn smussfilter og magnetittfilter før varmepumpen. Gammelt slam er det som oftest skader varmeveksleren i en ny varmepumpe, og det skjer uten at du merker det. |
| Oljetanken | Bør tømmes og rengjøres av et firma som driver med tanksanering. Er tanken gravd ned og større enn 3 200 liter, skal den som hovedregel graves opp. Mange kommuner har egne regler for mindre tanker, så sjekk med kommunen. |
Hele listen over delene står i komplett anlegg, del for del. Der ser du hva som må være med, og hva som er valgfritt.
Vanntemperaturen avgjør strømregningen
Når varmepumpen er på plass, er det én innstilling som betyr mer enn alle andre: varmekurven. Den bestemmer hvor varmt vannet skal være ut fra utetemperaturen. Står den for høyt, betaler du for det hver time. Senk den litt om gangen til boligen så vidt ikke holder temperaturen de kaldeste dagene, og skru den så opp et par grader.
Med radiatorer på 55 grader gir varmepumpen i eksempelboligen 3,3 kilowattimer varme for hver kilowattime strøm over året. Klarer boligen seg med 45 grader, blir tallet merkbart høyere. Derfor er kalddagstesten verdt å gjøre.
Enova-støtte
Enova betaler 25 prosent av det varmepumpen og monteringen koster, men høyst 20 000 kr for luft-til-vann. Varmepumpen må kobles til vannbåren varme, og fagfolk må montere den. Kommer det også en akkumulatortank, en tank som lagrer varme til oppvarmingen, betaler Enova 25 prosent av det den koster, men høyst 5 000 kr. Søk og få ja fra Enova før du bestiller. Les hva som gjelder nå.
Steg for steg
- Finn årsforbruket ditt og strømforbruket time for time den kaldeste dagen i fjor.
- Gjør kalddagstesten, og noter hvilke rom som ikke holder temperaturen.
- Bruk veiviseren til å finne modell og pakke.
- Søk Enova om støtte, og vent til du har fått ja.
- Bestill, og send montørpakken til rørleggeren og elektrikeren. Be om fastpris.
- La rørleggeren spyle anlegget og sette inn filter før varmepumpen kobles til.
- Still inn varmekurven etter boligen din, og slå på legionellafunksjonen for berederen.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg beholde elkjelen?
Ja, ofte som reserve. Den kan kobles slik at den bare starter hvis varmepumpen svikter. Har du en innedel med elkolbe, trenger du sjelden elkjelen.
Må jeg bytte radiatorene?
Som regel ikke alle. Gjør kalddagstesten, og bytt bare radiatorene som ikke gir nok varme. Det kan holde med en viftekonvektor, en radiator med vifte, i det kaldeste rommet.
Hva gjør jeg med den gamle berederen?
Varmepumpen kan ikke varme en vanlig elektrisk bereder, så du trenger en innedel med bereder eller en bereder med spiral. Den gamle kan eventuelt kobles etter den nye og varme vannet videre. Skal den stå uten strøm, bør den kobles fra, fordi lunkent vann som blir stående, gir fare for legionella.
Jeg har gulvvarme i kjelleren og radiatorer oppe. Går det?
Ja. Varmepumpen lager vann så varmt som radiatorene trenger, og en shunt blander det ned til riktig temperatur for gulvvarmen. Gulvvarmen blir ikke dyrere av det, men det er radiatorene som avgjør hvor mye varme du får for strømmen.
Hvor lang tid tar byttet?
Rørleggeren og elektrikeren bruker typisk én til tre dager, avhengig av hvor mye som må bygges om. Den gamle kjelen kan ofte holde boligen varm til varmepumpen er i gang.
Hvorfor ikke bare en ny elkjel?
Fordi den gir én kilowattime varme per kilowattime strøm, mens en varmepumpe gir rundt tre. For eksempelboligen er forskjellen rundt 13 800 kilowattimer i året.