Kort fortalt: En luft-til-vann-varmepumpe henter varme fra luften ute og varmer opp vann med den. Vannet varmer boligen gjennom gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer (radiatorer med vifte), og som regel lager varmepumpen varmtvannet også. I norsk klima gir den typisk 2,5 til 4 kilowattimer varme for hver kilowattime strøm over året. Tallet er høyest med gulvvarme og lavest med radiatorer som trenger varmere vann.
Hvis det vannbårne anlegget er boligens blodomløp, er luft-til-vann-varmepumpen hjertet. Den pumper varme inn i vannet, og vannet bærer den med seg til hvert eneste rom og til dusjen.
Når den første strømregningen kommer om høsten, lurer mange på om en varmepumpe lønner seg. Det kommer an på to ting: hvordan boligen din fordeler varmen og hvor i landet du bor. Vi går gjennom begge, men først ser vi på hva varmepumpen gjør.
Slik fungerer en luft-til-vann-varmepumpe
En varmepumpe lager ikke varme av strøm. Strømmen driver en kompressor som flytter varme fra uteluften til vannet i boligen. Du betaler for flyttingen, ikke for varmen.
Hvorfor det finnes varme i luften en januardag og hvordan kompressoren løfter den, står i grunnkurset om varmepumper. Her holder det å vite én ting: Jo mindre temperaturforskjell det er mellom uteluften og vannet varmepumpen varmer opp, jo lettere jobber den. Resten av guiden bygger på det.
De fleste av modellene våre er monoblokker. Da er kuldekretsen, delen som henter og løfter varmen, lukket og fylt på fabrikken, og det er bare vann som går inn i boligen. Det gjør monteringen enklere, men vannet i utedelen og rørene ute må sikres mot frost. Hva som skiller dem fra splittmodeller, står i monoblokk og splitt.
Virker luft-til-vann i norsk vinter?
Ja, men med ett forbehold.
De fleste luft-til-vann-pumpene vi selger, er laget for drift ned til minus 25 grader, så de stopper ikke når kulden kommer. Men jo kaldere det blir, jo mindre varme gir de. Akkurat de dagene boligen trenger mest varme, gir varmepumpen minst.
Derfor har nesten alle anlegg en elkolbe som tar de kaldeste døgnene. Det høres dyrt ut, men er det sjelden. De fleste steder i landet er det få timer under balansepunktet. Den kaldeste dagen kan elkolben stå for en stor del av varmen, men over året står den typisk for noen få prosent.
Databladet viser det samme. Greenergy Pro 9,5 kW gir 2,91 kilowattimer varme per kilowattime strøm ved minus 7 grader ute og 35 grader på vannet, mot 4,42 ved pluss 7. Med 55 grader på vannet faller tallet til 2,21 ved minus 7. Slik er det for alle luft-til-vann-varmepumper. Tallene står i produktdatabladet (ErP-kortet) i dokumentasjonen.
Hvor godt anlegget fungerer der du bor, varierer mer enn de fleste tror. Milde, fuktige kystvintre rundt null grader er nesten ideelle. Et innlandsklima med uker under minus 20 krever en større varmepumpe. Hvor kaldt det blir hos deg de kaldeste dagene, måles i dimensjonerende utetemperatur, og den er alt fra minus 9 i Ålesund til minus 33 på Røros. Kalkulatoren regner med tallet for kommunen din.
COP, SCOP og det viktigste tallet i hele anlegget
Når du ser på varmepumper, møter du to forkortelser: COP og SCOP. Det er lurt å vite hva de betyr.
COP sier hvor mye varme pumpen gir for hver kilowattime strøm akkurat nå, ved én bestemt temperatur ute og på vannet. SCOP er snittet for en hel fyringssesong, med kalde dager, milde dager og avriming. Det er SCOP som avgjør strømregningen.
Her er det viktigste du tar med deg fra hele guiden: Jo lavere vanntemperatur boligen klarer seg med, jo bedre går pumpen. Gulvvarme trenger rundt 35 grader, og radiatorer trenger ofte 45 til 55. Med gulvvarme gir den forskjellen alene rundt 30 prosent mer varme per kilowattime strøm.
Temperaturen på vannet som går ut fra varmepumpen, heter turtemperatur. Den styres av en varmekurve, som gjør vannet varmere jo kaldere det er ute. Står kurven for høyt, betaler du for det hver eneste time. Ingen annen innstilling betyr mer for strømregningen, og det koster ingenting å stille den riktig.
SCOP-tallene i databladet bak energimerket gjelder et europeisk gjennomsnittsklima, omtrent som i Strasbourg. I det meste av Norge er vinteren kaldere, og da blir tallet lavere. For eksempelboligen vi bruker lenger ned, med klima som i Oslo, gir kalkulatoren 4,2 med gulvvarme og 3,3 med radiatorer. Bruk tallet fra databladet når du sammenligner maskiner, og kalkulatoren når du vil finne tallet for boligen din.
Kalkulatoren regner med at anlegget er riktig innstilt. Norsk Varmepumpeforening oppgir at luft-til-vann gir 2,5 til 3,5 kilowattimer varme per kilowattime strøm over året. Med høy turtemperatur eller dårlig innstilling havner anlegget lavere enn kalkulatoren viser.
Hvor mye kan du spare?
Vi bruker den samme eksempelboligen i alle guidene: 150 kvadratmeter fra 1978, litt etterisolert, fire personer og klima som i Oslo. Boligen bruker 20 000 kilowattimer i året til oppvarming og varmtvann, fordelt på 16 000 til romvarme og 4 000 til varmtvann.
- Med panelovner og vanlig bereder bruker boligen 20 000 kilowattimer strøm, like mye som den trenger av varme.
- Med luft-til-vann på radiatorer bruker boligen rundt 6 200 kilowattimer strøm. Du sparer rundt 13 800 kilowattimer.
- Med luft-til-vann på gulvvarme bruker boligen rundt 5 200 kilowattimer strøm. Du sparer rundt 14 800 kilowattimer.
Tallene er regnet ut på samme måte som i kalkulatoren vår, med Greenergy Pro 9,5 kW og varmtvann på 50 til 55 grader. Hva det er verdt i kroner, avhenger av hva du betaler for hver kilowattime, alt inkludert:
| Pris per kWh, alt inkludert | Spart med radiatorer | Spart med gulvvarme |
|---|---|---|
| 0,95 kr (typisk med Norgespris og nettleie fra 2027) | ca. 13 100 kr i året | ca. 14 100 kr i året |
| 1,20 kr | ca. 16 600 kr i året | ca. 17 800 kr i året |
| 1,50 kr | ca. 20 700 kr i året | ca. 22 200 kr i året |
| 2,00 kr | ca. 27 600 kr i året | ca. 29 600 kr i året |
Norgespris er 50 øre per kilowattime med mva i 2026, og regjeringen har foreslått 56 øre fra 2027. I Nordland, Troms og Finnmark, der det ikke er mva på strøm, er prisen 40 øre i 2026 og 45 øre i 2027. Nettleien kommer i tillegg. Med Norgespris blir besparelsen i kroner lavere enn den var i dyrevinteren 2022, men den er fortsatt stor. I guiden «Lønner luft-til-vann seg med Norgespris?» finner du regnestykket med nedbetalingstid.
Trenger du vannbåren varme?
Ja. Dette er forutsetningen som avgjør alt.
En luft-til-vann-varmepumpe varmer opp vann. Skal den varme boligen, må du ha en måte å fordele det varme vannet på: gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Samlet heter det vannbåren varme.
Har du det fra før, for eksempel fra en gammel oljefyr eller elkjel, er du godt stilt. Da bytter du bare varmekilden, og resten av anlegget kan bli stående. Det er den rimeligste veien til et vannbårent varmepumpeanlegg, og den har sin egen guide.
Har du bare panelovner, ligger den store kostnaden i å legge inn vannbåren varme. Det er ofte dyrere enn selve varmepumpen og lønner seg nesten bare når du likevel skal pusse opp eller bygge nytt. Inntil da er luft-til-luft ofte det riktige valget.
Hvor stor varmepumpe trenger du?
Mindre enn mange tror. De fleste eneboliger klarer seg med 6 til 12 kW. Det som avgjør størrelsen, er hvor mye varme boligen taper den kaldeste dagen, og det avhenger av areal, byggeår og klimaet der du bor.
En for stor varmepumpe er ikke tryggere. Den starter og stopper i mildvær, og det koster både strøm og levetid. Moderne pumper har inverter og kan skru farten ned, men også de har en nedre grense. Guiden «Hvor stor varmepumpe trenger du?» går gjennom regnestykket, og veiviseren finner riktig størrelse for deg.
Lyd, avriming og plassering
Lyd. Greenergy Pro sender ut en lydeffekt på 51 til 55 dB(A), målt i en uavhengig test hos CVC Testing etter EN 12102-1. Lydtrykket, det du hører én meter unna, er rundt 36 til 41 dB(A), omtrent som et kjøleskap som går. De to tallene er lette å blande. Forskjellen er forklart i lydeffekt og lydtrykk.
Avriming. Når det er kaldt og fuktig, legger det seg rim på utedelen. Pumpen må jevnlig smelte det bort, og da damper det. Det er helt normalt. Les mer om avriming.
Kuldemedium. Det er væsken som frakter varmen rundt inne i varmepumpen. De fleste pumpene våre bruker propan (R290), som har svært lav klimaeffekt (GWP 3). Propan er brennbart, så installasjonsmanualen oppgir sikkerhetsavstander for hvor utedelen kan stå. Noen modeller vi har på lager, bruker kuldemediet R32.
Plassering. Utedelen skal stå på et fast underlag der smeltevannet fra avrimingen kan renne unna, med fri luft rundt seg. Sett den gjerne på et stativ over snøen, og ikke rett under et soveromsvindu. Les hva du kan gjøre selv og hva fagfolk må gjøre.
Passer luft-til-vann til boligen din?
Gode tegn:
- Du har vannbåren varme fra før, helst gulvvarme.
- Du bruker 15 000 til 20 000 kilowattimer eller mer i året til oppvarming og varmtvann.
- Du skal bo i boligen lenge nok til at investeringen lønner seg.
Dette bør du se nærmere på:
- Boligen har bare panelovner og skal ikke pusses opp med det første.
- Du bor et sted med lange, harde kuldeperioder. Da bør bergvarme regnes mot luft-til-vann.
- Boligen er liten og bruker lite energi. Da sparer du for lite til at varmepumpen betaler seg.
Slik går du fram
- Finn ut hva boligen bruker til oppvarming og varmtvann i dag. Nettselskapet og strømleverandøren har tallene.
- Finn ut hvilken turtemperatur boligen trenger. Har du radiatorer, kan du sjekke om de er store nok med radiatorguiden.
- Svar på spørsmålene i veiviseren, så får du forslag til modell og pakke for boligen din.
- Se hva et anlegg koster, og søk om Enova-støtte. Du må få ja fra Enova før du bestiller.
Ofte stilte spørsmål
Hvor kaldt kan det bli før en luft-til-vann-varmepumpe slutter å virke?
De fleste luft-til-vann-pumpene vi selger, er laget for drift ned til minus 25 grader, og for Clima-S oppgir produsenten minus 30. Jo kaldere det blir, jo mindre varme gir de, og de kaldeste døgnene tar elkolben resten.
Kan jeg ha luft-til-vann-varmepumpe med bare radiatorer?
Ja. Radiatorer trenger varmere vann enn gulvvarme, så du får mindre varme for hver kilowattime strøm. Men du sparer fortsatt mye sammenlignet med elkjel eller panelovner. Med større radiatorer klarer anlegget seg med kaldere vann.
Lager varmepumpen varmtvannet også?
Ja, i de fleste anlegg, enten i en innedel med bereder eller i en egen bereder koblet til pumpen. Varmtvannet lages med litt dårligere virkningsgrad enn romvarmen, fordi det skal være varmere.
Hvor lenge varer en luft-til-vann-varmepumpe?
Norsk Varmepumpeforening regner med 12 til 15 år. Rørene i et vannbårent anlegg varer mye lenger, ofte 50 år eller mer, så neste gang bytter du bare varmepumpen.
Kan varmepumpen kjøle om sommeren?
Ja, mange kan, også Greenergy Pro. Hvor godt det virker, kommer an på hva du har i rommene. Viftekonvektorer kjøler godt, mens gulvvarme kjøler lite og kan gi kondens.
Gir Enova støtte til luft-til-vann?
Ja. Enova betaler 25 prosent av det varmepumpen og monteringen koster, men høyst 20 000 kr. Koster alt 80 000 kr eller mer, får du altså 20 000 kr. Varmepumpen må kobles til vannbåren varme, og fagfolk må montere den. Søk og få ja fra Enova før du bestiller. Les hva som gjelder.