Kort fortalt: En luft-til-luft-varmepumpe henter varme fra uteluften og blåser den rett inn i rommet der innedelen henger. Den er den rimeligste varmepumpen å kjøpe og montere, og den vanligste i Norge. I en bolig med åpen planløsning dekker den rundt 60 prosent av oppvarmingen, men den lager ikke varmtvann.
Den hvite boksen høyt oppe på stueveggen er Norges mest solgte varmepumpe, og det er gode grunner til det. Den er rimelig, den er montert på en dag, og du ser forskjellen på strømregningen allerede første vinter.
Denne guiden er for deg som lurer på om det holder med en slik, eller om du bør satse på noe større. Svaret er ofte ja, men ikke alltid.
Slik fungerer en luft-til-luft-varmepumpe
Prinsippet er det samme som i andre varmepumper. Utedelen henter varme fra uteluften, en kompressor løfter temperaturen, og innedelen gir fra seg varmen. Det forklarer vi i grunnkurset om varmepumper.
Forskjellen ligger i hvordan varmen leveres. En luft-til-luft-varmepumpe har en innedel på veggen med en vifte som blåser varm luft rett ut i rommet. Den har ingen vannrør, ingen tank og ingen radiatorer. Denne ene forskjellen forklarer både hvorfor den er så billig og hvorfor den har de begrensningene den har.
Hvorfor den er så vanlig
Fordi den passer til norske boliger slik de er bygget. En typisk norsk bolig har panelovner, ingen vannbåren varme og en stue som er åpen mot kjøkkenet. Da kan én innedel dekke en stor del av arealet der familien er mest.
Varmepumpen monteres på en dag, uten graving og uten rørlegger. Ifølge Norsk Varmepumpeforening koster den 15 000 til 30 000 kroner montert, og den er tjent inn på tre til seks år. Det er raskt for et energitiltak i en bolig.
Hvor langt når varmen?
Her ligger den største begrensningen, og den handler om fysikk. Luft er dårlig til å frakte varme. Én liter vann frakter like mye varme som rundt 3 500 liter luft. Derfor når ikke varmen fra innedelen langt. Den kommer dit luften kommer, og ikke lenger.
Varm luft oppfører seg litt som en katt. Den går dit den vil, og det er sjelden rundt hjørnet og inn på soverommet.
En bolig over flere etasjer med lukkede soverom får derfor ujevn temperatur. Rommene innedelen ikke når, varmes fortsatt med panelovn, til full strømpris.
Hva sparer du med en luft-til-luft-varmepumpe?
Norsk Varmepumpeforening oppgir at en luft-til-luft-varmepumpe sparer 50 til 70 prosent av energien til oppvarming der den virker, og at den dekker rundt 60 prosent av oppvarmingsbehovet i en bolig med åpen planløsning. Tallene må leses sammen: Den sparer mye der den når, men den når ikke hele boligen.
Regnestykket gjelder eksempelboligen vi bruker i alle guidene: 150 kvadratmeter og 20 000 kilowattimer i året til oppvarming og varmtvann. Rundt 16 000 av dem går til romoppvarming og 4 000 til varmtvann.
- Varmepumpen dekker 60 prosent av romoppvarmingen, altså 9 600 kilowattimer varme.
- Med tall fra Enova regner Norsk Varmepumpeforening med at luft-til-luft i snitt gir 2,4 kilowattimer varme per kilowattime strøm over året. Da trenger varmepumpen rundt 4 000 kilowattimer strøm.
- Resten går som før: 6 400 kilowattimer med panelovn og 4 000 med bereder.
Til sammen bruker boligen rundt 14 400 kilowattimer, mot 20 000 med bare panelovner og bereder. Det er rundt 5 600 kilowattimer mindre i året. Betaler du rundt 95 øre per kilowattime alt inkludert, som er vanlig med Norgespris og nettleie fra 2027, sparer du rundt 5 300 kroner i året. Koster varmepumpen 20 000 til 25 000 kroner, har du tjent den inn på fire til fem år.
Det er en god investering. Det er bare ikke den samme investeringen som et vannbårent anlegg.
Hvorfor databladet lover mer enn du får
Dette er verdt et eget avsnitt, fordi det er den vanligste grunnen til at folk blir skuffet.
Databladet til en moderne luft-til-luft-varmepumpe oppgir gjerne en SCOP på 4 til 5. Det betyr 4 til 5 kilowattimer varme for hver kilowattime strøm over et år. Med tall fra Enova regner Norsk Varmepumpeforening med 2,4 i snitt. Det er et anslag, ikke en måling, men forskjellen er ikke tilfeldig. Ingen jukser. Tallene beskriver to forskjellige ting.
SCOP måles etter en standard, med maskinen i optimal drift. Årsvarmefaktoren, det du får i virkeligheten over et år, tar med alt som skjer i en vanlig bolig: Innedelen henger der det var plass, ikke der luften burde ha gått. Dørene står lukket. Maskinen er for stor for behovet i mildvær og går av og på. Avrimingen koster mer på fuktige dager rundt null grader enn i testen. Og halve boligen ligger utenfor rekkevidde.
To ting følger av dette, uansett hvilken varmepumpe du kjøper: Plassering og riktig størrelse betyr mer enn merket, og et tall på et datablad er et grunnlag for å sammenligne maskiner, ikke et løfte om hva du får.
Når luft-til-luft er riktig valg
Vi mener luft-til-luft er det fornuftige valget når flere av disse stemmer:
- Boligen har ikke vannbåren varme, og du har ingen planer om å rive gulv eller pusse opp de nærmeste årene.
- Planløsningen er åpen, i hvert fall der du oppholder deg mest.
- Du har et stramt budsjett og vil spare strøm med en gang.
- Det gjelder en hytte, en sokkelleilighet, et tilbygg eller lignende som ikke trenger så mye varme.
- Du vil ha kjøling om sommeren i ett eller to rom. De fleste luft-til-luft-varmepumper kjøler, og de gjør det billig.
Når den kommer til kort
Den har fem begrensninger, og de følger av hvordan den er laget. Et bedre merke fjerner dem ikke.
- Varmen flytter seg dårlig mellom rom. Boliger med flere etasjer og lukkede soverom får ujevn temperatur.
- Den lager ikke varmtvann. Varmtvannet er en betydelig del av energibruken i en bolig, og den delen av regningen er like stor dagen etter monteringen.
- Den gir minst varme når du trenger den mest. Nordiske modeller virker ned mot minus 25 grader, men jo kaldere det er, jo mindre varme gir de. De kaldeste dagene trenger du fortsatt panelovner.
- Du får ikke Enova-støtte til den. Enova støtter varmepumper som kobles til vannbåren varme, ikke luft-til-luft.
- Den kan ikke kobles til vannbåren varme. En luft-til-luft-varmepumpe varmer luft og har ingen vannkrets. Har du gulvvarme eller radiatorer med vann, må det være luft-til-vann eller væske-til-vann.
Luft-til-luft eller luft-til-vann?
| Luft-til-luft | Luft-til-vann | |
|---|---|---|
| Investering med montering | 15 000–30 000 kr | 90 000–160 000 kr når boligen har vannbåren varme, fort 200 000–300 000 kr uten |
| Dekker oppvarmingen | Rundt 60 %, i åpen planløsning | Nesten alt, i hele boligen |
| Varmtvann | Nei | Ja |
| Krever vannbåren varme | Nei | Ja |
| Enova-støtte | Nei | Inntil 20 000 kr |
| Kjøling | Ja, de fleste | Noen modeller, best med viftekonvektorer |
| Levetid ifølge Norsk Varmepumpeforening | Minst 12–15 år | 12–15 år for varmepumpen, 50 år eller mer for rørene i boligen |
| Montering | Én dag, kuldetekniker | Rørlegger og elektriker |
Den viktigste raden er «Krever vannbåren varme». Har du ikke vannbåren varme og ingen planer om det, er luft-til-vann egentlig ikke et alternativ å sammenligne med. Det er et helt annet prosjekt.
Har du derimot vannbåren varme fra før, for eksempel fra en gammel oljefyr eller elkjel, snur regnestykket helt. Da bytter du bare varmekilden, varmepumpen dekker hele boligen og varmtvannet, og du kan få Enova-støtte. Les hvordan du bytter elkjel eller oljefyr.
Kan jeg ha begge?
Ja, og det er ikke uvanlig. Mange har en luft-til-luft i stuen fra før når de pusser opp og legger vannbåren varme. Da kan den bli hengende, kjøle om sommeren og gi litt ekstra varme i stuen.
Det som sjelden lønner seg, er å kjøpe begge samtidig. Har du et vannbårent anlegg med varmepumpe som dekker hele boligen, har luft-til-luft-pumpen lite igjen å gjøre utenom å kjøle.
Slik får du mest ut av den
- Heng innedelen der luften kommer seg videre. Den bør sitte høyt på en vegg i det største og mest åpne rommet, gjerne med fri vei mot gangen.
- La den gå jevnt. Det lønner seg ikke å skru den av og på hver dag. Senk heller temperaturen et par grader om natten.
- Rens filteret. Et tett filter kan koste mer strøm enn du tror. Sjekk det en gang i måneden i fyringssesongen.
- Sett utedelen riktig. Ikke rett under et soveromsvindu eller inntil naboens bolig, men på stativ eller grunnmur minst en halv meter over bakken, slik Norsk Varmepumpeforening anbefaler. Mer om lyd står i ordlisten under lydeffekt og lydtrykk.
Varmtvannet er en femdel av regningen
Luft-til-luft rører ikke varmtvannet. Vil du ta den delen også, uten å legge vannbåren varme, er en varmepumpebereder det naturlige neste steget. Den henter varme fra luften i rommet og bruker rundt 40 prosent av strømmen til en vanlig bereder. Har den energiklasse A+ eller bedre, betaler Enova 25 prosent av det berederen og monteringen koster, men høyst 5 000 kr. Fagfolk må montere den, og du må søke og få ja fra Enova før du bestiller. Les guiden om varmtvann.
Skal du i gang?
Det første du bør finne ut, er om boligen har, eller realistisk kan få, vannbåren varme. Det ene spørsmålet avgjør nesten hele valget. I guiden «Hvilken varmepumpe passer?» går vi gjennom det steg for steg.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg koble en luft-til-luft-varmepumpe til vannbåren varme?
Nei. Den varmer luften direkte og har ingen vannkrets. Til gulvvarme eller radiatorer med vann trenger du luft-til-vann eller væske-til-vann.
Får jeg Enova-støtte til luft-til-luft?
Nei. Enova støtter varmepumper som kobles til vannbåren varme, og det går ikke med luft-til-luft. Sjekk alltid hva som gjelder nå.
Lager den varmtvann?
Nei. Berederen varmer vannet som før. Vil du spare strøm på varmtvannet også, kan en varmepumpebereder ta den jobben.
Hvor kaldt tåler den?
Nordiske modeller virker ned mot minus 25 grader, men jo kaldere det er, jo mindre varme gir de. De kaldeste dagene trenger du en annen varmekilde i tillegg.
Hvor lenge varer den?
Minst 12 til 15 år med riktig montering og vedlikehold, ifølge Norsk Varmepumpeforening.
Trenger jeg flere innedeler?
Ja, i en bolig med flere etasjer eller mange lukkede rom. Flere innedeler på én utedel kalles multisplitt. Hver innedel du legger til, gjør regnestykket mer likt et vannbårent anlegg.
Lønner det seg å bytte fra luft-til-luft til luft-til-vann?
Bare hvis du har, eller skal legge, vannbåren varme. Da dekker varmepumpen hele boligen og varmtvannet, og du kan få Enova-støtte. Uten vannbåren varme er svaret som regel nei, helt til du uansett tar opp gulvet i en oppussing.