Kort fortalt: Bruk én kveld på fem ting: typeskiltet med produksjonsår, effekt og kuldemedium, styringen med driftstimer, starter og alarmlogg, kollektoren med trykk og væske, bereder og ekspansjonskar, og brønnrapporten med boret dybde, foringsrør og vannstand. Mangler rapporten, finnes brønnen ofte i NGUs brønndatabase. En bergvarmepumpe varer typisk 15 til 25 år, brønnen langt lenger. Er pumpen under 10 år, bestiller du service og lener deg tilbake. Er den over 15, lager du en plan for bytte, så det skjer en sommer og ikke en januarnatt. Brønnen er ofte den mest verdifulle delen av anlegget, og den blir med videre.
Du har overtatt nøklene. I kjelleren står en bergvarmepumpe du ikke har valgt, i hagen et brønnlokk du nesten ikke fant, og i tilstandsrapporten står det «bergvarmeanlegg, ikke kontrollert». Selgeren hadde «aldri hatt problemer», og det kan godt stemme. Denne guiden hjelper deg å finne ut av det på én kveld, før det blir kaldt. Hvordan brønnen og pumpen virker sammen, står i guiden om bergvarme.
Det gode først: du har fått den dyreste delen av et bergvarmeanlegg på kjøpet. Boringen er rundt 40 prosent av regningen for et nytt anlegg, viser guiden om hva det koster å bore en energibrønn, og et hull i fjellet slites ikke. Det som har en alder, er maskinen i kjelleren.
1. Typeskiltet: alder, effekt og kuldemedium
Typeskiltet er en etikett på siden, baksiden eller innsiden av frontluken. Ta bilde av det. Det forteller deg dette:
- Merke, modell og serienummer. Serienummeret trenger du til alt: deler, manual og service.
- Produksjonsår. Står det ikke, ligger det ofte i serienummeret, og produsentens kundeservice kan lese det. Datoen på ekspansjonskaret eller på elektrikerens samsvarserklæring gir et hint.
- Effekt i kW. Eksempelboligen vår på 150 m² fra 1978 trenger rundt 8 til 9 kW på den kaldeste dagen. En pumpe på 6 kW går mye på elkolben i kulde i en slik bolig, mens en på 12 kW er romslig. Forskjellen på effekt og energi står under kW og kWh i ordlisten.
- Kuldemedium og mengde. Det sier mye om alderen og om hva service vil koste.
| Kuldemedium på skiltet | Typisk alder | Hva det betyr for deg |
|---|---|---|
| R22 | Fra før rundt 2004 | Kan ikke etterfylles. Lekker kuldekretsen, er pumpen ferdig |
| R407C eller R404A | Rundt 2000 til 2015 | Kan serviceres, men kuldemediet er dyrt, og reglene strammes inn |
| R410A | Rundt 2005 til 2020 | Vanlig og greit å servicere i dag |
| R290 (propan) eller R32 | Nyere pumper | Lukket krets fra fabrikken og lav GWP, se R290 |
Store kuldekretser skal lekkasjekontrolleres jevnlig etter F-gassregelverket, men de fleste boligpumper ligger under grensen, etter vår lesning. Står det et tall i tonn CO2-ekvivalenter på skiltet, ta det med når du bestiller service.
2. Styringen: driftstimer, starter og alarmlogg
De fleste bergvarmepumper har en meny som heter noe sånt som «info», «driftsdata» eller «statistikk». Se etter dette:
- Driftstimer for kompressoren. Del på alderen. For en pumpe med av og på-kompressor i en bolig som eksempelboligen er 2 500 til 4 000 timer i året vanlig. En inverterpumpe går flere timer på lavere turtall.
- Antall starter. Del på driftstimene. Under én start per driftstime er rolig drift. Over rundt to betyr korte økter, ofte fordi anlegget har for lite vannvolum eller en feilinnstilt varmekurve, og korte økter sliter på kompressoren.
- Timer på tilskudd eller elkolbe. Mange timer betyr at pumpen eller brønnen er for liten, eller at kompressoren har stått en periode.
- Alarmloggen. Lavtrykk på kollektorsiden, høytrykk på varmesiden og frostvakt er de vanlige. Ta bilde av hele loggen før noen nullstiller den.
Et eksempel: en pumpe fra 2009 med 60 000 driftstimer og 18 000 starter har gått rundt 3 500 timer i året med 0,3 starter per time. Den har hatt et rolig liv. Med 120 000 starter har den hakket seg gjennom tilværelsen.
3. Kollektoren: trykk, væske og lekkasjespor
Kollektoren er slangen i brønnen og rørene inn til pumpen, fylt med frostsikker væske.
- Trykket. Finn manometeret på kollektorsiden, ofte merket «brine» eller «kollektor». I en lukket krets ligger det typisk på 1 til 2 bar, og manualen sier hva som gjelder for akkurat din pumpe. Eldre anlegg kan ha et nivåkar høyt oppe i stedet, og da skal nivået stå mellom min og maks. Skriv ned tallet og datoen.
- Lukt og spor. Lukter det sprit i rommet, eller er det hvite skorper eller fuktige flekker ved koblinger og ventiler, kan det lekke. Drypp fra uisolerte kalde rør er derimot kondens.
- Væsken. Frysepunktet kan du ikke se. Rørleggeren måler det med refraktometer ved service, og for etanolblanding skal det typisk ligge rundt minus 15 til minus 17 grader. Hvorfor, og hva du gjør hvis væsken er fortynnet, står i guiden om kollektorvæske.
Fyll aldri vann fra springen på kollektorkretsen, selv om trykket er lavt. Det fortynner frostsikringen, og en kald uke kan da fryse væsken inne i pumpens fordamper. Det er den ene feilen som gjør en reparerbar pumpe til skrap.
Varmesiden har sitt eget manometer, og i et lukket anlegg ligger det også typisk på 1 til 2 bar. Svinger trykket mye mellom kaldt og varmt anlegg, kan ekspansjonskaret ha mistet fortrykket.
4. Bereder, tank og ekspansjonskar
- Årstallet på berederen. Det står på typeskiltet. En bereder fra samme år som pumpen bør vurderes samtidig når pumpen byttes, så rørleggeren kommer én gang.
- Sikkerhetsventilen. Vri på hendelen til det renner vann i sluket, og slipp. Den skal stenge igjen. Drypper den hele tiden, må den byttes.
- Ekspansjonskarene. Ett på varmesiden og ofte ett på kollektorsiden. Fortrykket sjekker rørleggeren ved service.
- Tank og shunt. Har anlegget akkumulatortank eller buffertank, se etter lekkasjespor og at isolasjonen er hel. Hvilken varmtvannsløsning som passer en bergvarmepumpe i dag, står i guiden om varmtvann.
5. Brønnrapporten: boret dybde, foringsrør og vannstand
Brønnrapporten fra brønnboreren er det viktigste papiret i anlegget. Den viser boret dybde, hvor mange meter foringsrør som står gjennom løsmassene, dybden til fjell, vannstanden og ofte vanninnslag og bergart. Spør selgeren og megleren. Den ligger ofte i en perm i teknisk rom sammen med kollektorskjema, servicerapporter og gamle Enova-papirer.
Mangler den, er neste stopp Norges geologiske undersøkelse (NGU). Etter vår lesning skal brønnboreren melde energibrønner til NGU, som fører dem inn i den nasjonale brønndatabasen GRANADA, og den kan søkes i et kart på NGUs nettsider. Zoom inn på adressen: hver registrert brønn er et punkt med boret dybde, dybde til fjell og ofte vannstand og år. Eldre brønner og brønner som aldri ble meldt, mangler, og da er brønnboreren som boret, eller naboene som brukte samme borer, neste spor.
Med tallene kan du regne hva brønnen tåler, slik guiden om brønndybde viser. Aktiv dybde er boret dybde minus avstanden ned til vannstanden. Gang med 30 W per meter i vanlig gneis og del på 0,75, så har du omtrent hvor stor pumpe brønnen bærer. 160 aktive meter gir rundt 4,8 kW fra brønnen og bærer en pumpe på rundt 6,4 kW. Det tallet trenger du den dagen pumpen skal byttes.
Gå også ut og finn brønnlokket. Det skal være tilgjengelig, ikke støpt inn under en ny terrasse.
Første vinter: dette følger du med på
Én gang i måneden fra november til mars skriver du ned fem tall. Strømmen i januar er regnet for eksempelboligen med rundt 3 000 kWh varme i januar og en eldre pumpe med COP rundt 3.
| Hva du leser av | Normalt | Varseltegn |
|---|---|---|
| Kollektorvæske inn til pumpen | Flater ut rundt 0 °C i februar | Under minus 5 °C: brønnen er knapp eller flowen lav |
| Forskjellen inn og ut på kollektorsiden | Rundt 3 grader | Over 5 grader: luft, tett filter eller for lav flow |
| Trykket på kollektorsiden | Stabilt, litt lavere når det er kaldt | Faller måned for måned: lekkasje eller flatt ekspansjonskar |
| Timer på elkolben | Få, mest i den kaldeste uken | Stiger raskt hver kalde uke |
| Strøm til pumpen i januar | Rundt 1 000 kWh | Rundt 2 000 kWh eller mer: elkolben gjør jobben |
Det er februar som avslører en knepen brønn. En pumpe som går fint i november og stopper på lavtrykk i februar, med kald kollektorvæske, har ofte for lite brønn og ingen feil i maskinen.
Alder og levetid: hva har du igjen?
| Del | Typisk levetid, bransjens anslag | Hva det betyr for deg |
|---|---|---|
| Energibrønnen | 100 år eller mer | Følger boligen |
| Kollektorslangen | Rundt 50 år | Brukes videre ved bytte når den holder trykket |
| Bergvarmepumpen | 15 til 25 år | Det du budsjetterer for |
| Sirkulasjonspumpene | 10 til 15 år | Byttes én og én, typisk 4 000 til 12 000 kr med arbeid |
| Berederen | 15 til 25 år | Vurderes sammen med pumpen |
Planen følger alderen på pumpen:
- Under 10 år: service nå, så hvert andre til tredje år. Reparer det som går i stykker.
- 10 til 15 år: service, og begynn å sette av penger.
- 15 til 20 år: regn med bytte innen tre til åtte år, og reparer bare det som er billig.
- Over 20 år: planlegg byttet til neste sommer, før pumpen bestemmer datoen selv.
Et bytte til ny pumpe på 8,4 eller 12 kW med rørlegger og elektriker anslår vi i guiden om bergvarmepumpen som har stoppet til i størrelsesorden 90 000 til 150 000 kr før Enova. Det er et anslag, ikke et tilbud. Setter du av 15 000 kr i året fra pumpen er 15, har du det meste når dagen kommer.
Når lønner det seg å bytte pumpen?
Ikke bare fordi den er gammel. En ny pumpe med inverterkompressor bruker mindre strøm, og i guiden om bytte av bergvarmepumpe regner vi rundt 2 000 kWh mindre i året for eksempelboligen. Med en strømpris på 1 krone per kWh er det rundt 2 000 kroner i året, og det betaler ikke en ny pumpe alene så lenge den gamle går.
Byttet lønner seg når en stor reparasjon kommer: over 30 000 kr på en pumpe over 15 år er penger i en maskin der resten er like gammelt. Og det lønner seg å velge tidspunktet selv. Et planlagt bytte om sommeren gir tid til Enova-søknaden, som må være godkjent før du bestiller, og til å dimensjonere riktig. Er boligen etterisolert siden pumpen kom, kan den nye være mindre enn den gamle.
Brønnen, kollektoren og ofte væsken blir med videre, etter at rørleggeren har testet frysepunkt og trykk. Enova gir 40 000 kr til væske-til-vann-varmepumpe etter dagens satser, og vilkårene står i guiden om Enova-støtte når du bytter bergvarmepumpe. Pumpene vi setter inn når gamle anlegg byttes, er OKA, med fem års garanti fra Fang Sol, og du finner dem under væske-til-vann-varmepumper.
Hvis pumpen stopper rett etter overtakelsen
Ta bilde av alarmloggen, typeskiltet og manometrene før noen nullstiller eller reparerer, og få diagnosen skriftlig. Var feilen der før overtakelsen, og visste selgeren om den, kan det etter vår lesning av avhendingsloven være en mangel. Reklamer skriftlig til selgeren så snart du oppdager feilen, og kontakt boligkjøperforsikringen hvis du har en. Det du kan sjekke selv den første kvelden, står i guiden om hva du gjør når bergvarmepumpen stopper.
Hva du gjør selv, og hva fagfolk gjør
Du leser av typeskiltet, styringen og manometrene, finner papirene eller slår opp brønnen hos NGU, tester sikkerhetsventilen og fører loggen første vinter. Rørleggeren måler frysepunkt, trykk og flow, renser filtre og sjekker ekspansjonskarene. Arbeid på kuldekretsen gjør en sertifisert kuldetekniker, og elektrikeren tar det elektriske.
Snakk med oss om anlegget du har overtatt
Femten minutter på telefonen om brønnen og boligen: størrelse på pumpen, hva som kan beholdes, og Enova.
- Du får svar på om det lønner seg, også når svaret er nei.
- Ingen selger. En som kan varmepumper, ringer deg.
- Vi ringer neste virkedag, når det passer deg.
Ofte stilte spørsmål
Hva bør jeg sjekke når jeg har kjøpt hus med bergvarme?
Fem ting på én kveld: typeskiltet med produksjonsår, effekt og kuldemedium, styringen med driftstimer, starter og alarmlogg, trykket på kollektorkretsen, berederen og ekspansjonskarene, og brønnrapporten med boret dybde og vannstand. Bestill så en service der rørleggeren måler frysepunktet på kollektorvæsken, så har du et utgangspunkt før vinteren.
Hvordan finner jeg brønnrapporten til energibrønnen?
Spør først selgeren og megleren, for den ligger ofte i en perm i teknisk rom. Mangler den, slå opp adressen i NGUs brønndatabase GRANADA, som kan søkes i et kart på nett. Der står de fleste meldte brønner med boret dybde, dybde til fjell og ofte vannstand. Eldre brønner kan mangle, og da er brønnboreren som boret den, neste spor.
Hvor gammel er bergvarmepumpen min?
Se på typeskiltet på siden eller innsiden av frontluken. Står ikke produksjonsåret der, ligger det ofte i serienummeret, og produsentens kundeservice kan lese det. Kuldemediet gir også et hint: R22 betyr fra før rundt 2004, R407C eller R404A typisk fra 2000 til 2015. Datoen på ekspansjonskaret eller elektrikerens samsvarserklæring kan også hjelpe.
Hvor lenge varer en bergvarmepumpe?
Typisk 15 til 25 år, og det er kompressoren, kuldekretsen og styringen som avgjør. Brønnen varer etter bransjens anslag hundre år eller mer, og kollektorslangen rundt 50. Derfor er et bytte mye billigere enn et nytt anlegg: boringen er betalt. Er pumpen du har overtatt over 15 år, bør du ha en plan for bytte.
Hva skal trykket på kollektorkretsen være?
I en lukket kollektorkrets typisk rundt 1 til 2 bar, men manualen til pumpen sier hva som gjelder. Trykket synker litt når væsken blir kald om vinteren. Faller det måned for måned, er det lekkasje eller et ekspansjonskar som har mistet fortrykket. Etterfyll aldri med vann fra springen, for det fortynner frostsikringen.
Trenger bergvarmepumpen årlig service?
Etter vår lesning krever ingen regel årlig service på en vanlig boligpumpe, men et ettersyn hvert andre til tredje år er billig forsikring. Rørleggeren måler frysepunktet på kollektorvæsken, trykk og flow, renser smussfilteret og sjekker ekspansjonskarene. Har du nettopp overtatt anlegget, bør første service være nå, så du vet hva du har.
Kan jeg bruke den gamle brønnen når pumpen skal byttes?
Ja, nesten alltid. Brønnen og kollektoren er unge sammenlignet med pumpen. Det som må sjekkes, er at kretsen holder trykket, at væsken har riktig frysepunkt, og at brønnens aktive dybde passer den nye pumpens effekt. 160 aktive meter bærer rundt 6 kW pumpe i vanlig gneis, ikke 12.