Levering i hele Norge Fri frakt med varmepumpe og innedel Montørpakke til rørleggeren Nysgjerrig? Ring oss på 920 61 009 · hverdager 08–16

Kjøpt bolig med bergvarme: hva har du egentlig fått?

En pumpe i kjelleren, et brønnlokk i hagen og ingen papirer. Her er sjekklisten for første kveld, fra typeskiltet til brønnrapporten, hvordan du finner brønnen i NGUs database, hva trykket og væsken forteller, hva du følger med på første vinter, og når det lønner seg å bytte pumpen.

Oppdatert 26. oktober 2026 av Fang Sol

Kort fortalt: Bruk én kveld på fem ting: typeskiltet med produksjonsår, effekt og kuldemedium, styringen med driftstimer, starter og alarmlogg, kollektoren med trykk og væske, bereder og ekspansjonskar, og brønnrapporten med boret dybde, foringsrør og vannstand. Mangler rapporten, finnes brønnen ofte i NGUs brønndatabase. En bergvarmepumpe varer typisk 15 til 25 år, brønnen langt lenger. Er pumpen under 10 år, bestiller du service og lener deg tilbake. Er den over 15, lager du en plan for bytte, så det skjer en sommer og ikke en januarnatt. Brønnen er ofte den mest verdifulle delen av anlegget, og den blir med videre.

Du har overtatt nøklene. I kjelleren står en bergvarmepumpe du ikke har valgt, i hagen et brønnlokk du nesten ikke fant, og i tilstandsrapporten står det «bergvarmeanlegg, ikke kontrollert». Selgeren hadde «aldri hatt problemer», og det kan godt stemme. Denne guiden hjelper deg å finne ut av det på én kveld, før det blir kaldt. Hvordan brønnen og pumpen virker sammen, står i guiden om bergvarme.

Det gode først: du har fått den dyreste delen av et bergvarmeanlegg på kjøpet. Boringen er rundt 40 prosent av regningen for et nytt anlegg, viser guiden om hva det koster å bore en energibrønn, og et hull i fjellet slites ikke. Det som har en alder, er maskinen i kjelleren.

Fem trinn for å sjekke et bergvarmeanlegg du har overtattEn sjekkliste i fem trinn, fra typeskiltet til brønnrapporten. 1 Typeskiltet: produksjonsår, effekt og kuldemedium, rundt 5 minutter. 2 Styringen: driftstimer, starter og alarmlogg, rundt 15 minutter. 3 Kollektoren: trykk typisk 1 til 2 bar, lukt, spor og drypp, aldri vann fra springen, rundt 10 minutter. 4 Bereder og ekspansjonskar: årstall, sikkerhetsventil og lekkasjespor, rundt 10 minutter. 5 Brønnrapporten: boret dybde, foringsrør og vannstand, eller slå opp brønnen hos NGU, rundt 20 minutter. Til slutt: service nå, eller en plan for bytte.FEM TRINN PÅ ÉN KVELDFra typeskiltet til brønnrapporten1Typeskiltet5 minProduksjonsår, effekt i kW og kuldemedium.R22 betyr over 20 år og ingen etterfylling.2Styringen15 minDriftstimer, antall starter og alarmloggen.Ta bilde av loggen før noen nullstiller den.3Kollektoren10 minTrykk typisk 1 til 2 bar. Lukt, spor og drypp.Aldri vann fra springen i kretsen.4Bereder og ekspansjonskar10 minÅrstall, sikkerhetsventil og lekkasjespor.Samme alder som pumpen? Bytt dem samlet.5Brønnrapporten20 minBoret dybde, foringsrør og vannstand.Mangler den, slå opp brønnen hos NGU.Til slutt: service nå, eller en plan for bytte.
Fem trinn på én kveld, fra typeskiltet på pumpen til brønnrapporten. Tidene er anslag for en som gjør det for første gang.

1. Typeskiltet: alder, effekt og kuldemedium

Typeskiltet er en etikett på siden, baksiden eller innsiden av frontluken. Ta bilde av det. Det forteller deg dette:

  • Merke, modell og serienummer. Serienummeret trenger du til alt: deler, manual og service.
  • Produksjonsår. Står det ikke, ligger det ofte i serienummeret, og produsentens kundeservice kan lese det. Datoen på ekspansjonskaret eller på elektrikerens samsvarserklæring gir et hint.
  • Effekt i kW. Eksempelboligen vår på 150 m² fra 1978 trenger rundt 8 til 9 kW på den kaldeste dagen. En pumpe på 6 kW går mye på elkolben i kulde i en slik bolig, mens en på 12 kW er romslig. Forskjellen på effekt og energi står under kW og kWh i ordlisten.
  • Kuldemedium og mengde. Det sier mye om alderen og om hva service vil koste.
Kuldemedium på skiltetTypisk alderHva det betyr for deg
R22Fra før rundt 2004Kan ikke etterfylles. Lekker kuldekretsen, er pumpen ferdig
R407C eller R404ARundt 2000 til 2015Kan serviceres, men kuldemediet er dyrt, og reglene strammes inn
R410ARundt 2005 til 2020Vanlig og greit å servicere i dag
R290 (propan) eller R32Nyere pumperLukket krets fra fabrikken og lav GWP, se R290

Store kuldekretser skal lekkasjekontrolleres jevnlig etter F-gassregelverket, men de fleste boligpumper ligger under grensen, etter vår lesning. Står det et tall i tonn CO2-ekvivalenter på skiltet, ta det med når du bestiller service.

2. Styringen: driftstimer, starter og alarmlogg

De fleste bergvarmepumper har en meny som heter noe sånt som «info», «driftsdata» eller «statistikk». Se etter dette:

  • Driftstimer for kompressoren. Del på alderen. For en pumpe med av og på-kompressor i en bolig som eksempelboligen er 2 500 til 4 000 timer i året vanlig. En inverterpumpe går flere timer på lavere turtall.
  • Antall starter. Del på driftstimene. Under én start per driftstime er rolig drift. Over rundt to betyr korte økter, ofte fordi anlegget har for lite vannvolum eller en feilinnstilt varmekurve, og korte økter sliter på kompressoren.
  • Timer på tilskudd eller elkolbe. Mange timer betyr at pumpen eller brønnen er for liten, eller at kompressoren har stått en periode.
  • Alarmloggen. Lavtrykk på kollektorsiden, høytrykk på varmesiden og frostvakt er de vanlige. Ta bilde av hele loggen før noen nullstiller den.

Et eksempel: en pumpe fra 2009 med 60 000 driftstimer og 18 000 starter har gått rundt 3 500 timer i året med 0,3 starter per time. Den har hatt et rolig liv. Med 120 000 starter har den hakket seg gjennom tilværelsen.

3. Kollektoren: trykk, væske og lekkasjespor

Kollektoren er slangen i brønnen og rørene inn til pumpen, fylt med frostsikker væske.

  • Trykket. Finn manometeret på kollektorsiden, ofte merket «brine» eller «kollektor». I en lukket krets ligger det typisk på 1 til 2 bar, og manualen sier hva som gjelder for akkurat din pumpe. Eldre anlegg kan ha et nivåkar høyt oppe i stedet, og da skal nivået stå mellom min og maks. Skriv ned tallet og datoen.
  • Lukt og spor. Lukter det sprit i rommet, eller er det hvite skorper eller fuktige flekker ved koblinger og ventiler, kan det lekke. Drypp fra uisolerte kalde rør er derimot kondens.
  • Væsken. Frysepunktet kan du ikke se. Rørleggeren måler det med refraktometer ved service, og for etanolblanding skal det typisk ligge rundt minus 15 til minus 17 grader. Hvorfor, og hva du gjør hvis væsken er fortynnet, står i guiden om kollektorvæske.

Fyll aldri vann fra springen på kollektorkretsen, selv om trykket er lavt. Det fortynner frostsikringen, og en kald uke kan da fryse væsken inne i pumpens fordamper. Det er den ene feilen som gjør en reparerbar pumpe til skrap.

Varmesiden har sitt eget manometer, og i et lukket anlegg ligger det også typisk på 1 til 2 bar. Svinger trykket mye mellom kaldt og varmt anlegg, kan ekspansjonskaret ha mistet fortrykket.

4. Bereder, tank og ekspansjonskar

  • Årstallet på berederen. Det står på typeskiltet. En bereder fra samme år som pumpen bør vurderes samtidig når pumpen byttes, så rørleggeren kommer én gang.
  • Sikkerhetsventilen. Vri på hendelen til det renner vann i sluket, og slipp. Den skal stenge igjen. Drypper den hele tiden, må den byttes.
  • Ekspansjonskarene. Ett på varmesiden og ofte ett på kollektorsiden. Fortrykket sjekker rørleggeren ved service.
  • Tank og shunt. Har anlegget akkumulatortank eller buffertank, se etter lekkasjespor og at isolasjonen er hel. Hvilken varmtvannsløsning som passer en bergvarmepumpe i dag, står i guiden om varmtvann.

5. Brønnrapporten: boret dybde, foringsrør og vannstand

Brønnrapporten fra brønnboreren er det viktigste papiret i anlegget. Den viser boret dybde, hvor mange meter foringsrør som står gjennom løsmassene, dybden til fjell, vannstanden og ofte vanninnslag og bergart. Spør selgeren og megleren. Den ligger ofte i en perm i teknisk rom sammen med kollektorskjema, servicerapporter og gamle Enova-papirer.

Mangler den, er neste stopp Norges geologiske undersøkelse (NGU). Etter vår lesning skal brønnboreren melde energibrønner til NGU, som fører dem inn i den nasjonale brønndatabasen GRANADA, og den kan søkes i et kart på NGUs nettsider. Zoom inn på adressen: hver registrert brønn er et punkt med boret dybde, dybde til fjell og ofte vannstand og år. Eldre brønner og brønner som aldri ble meldt, mangler, og da er brønnboreren som boret, eller naboene som brukte samme borer, neste spor.

Med tallene kan du regne hva brønnen tåler, slik guiden om brønndybde viser. Aktiv dybde er boret dybde minus avstanden ned til vannstanden. Gang med 30 W per meter i vanlig gneis og del på 0,75, så har du omtrent hvor stor pumpe brønnen bærer. 160 aktive meter gir rundt 4,8 kW fra brønnen og bærer en pumpe på rundt 6,4 kW. Det tallet trenger du den dagen pumpen skal byttes.

Gå også ut og finn brønnlokket. Det skal være tilgjengelig, ikke støpt inn under en ny terrasse.

Første vinter: dette følger du med på

Én gang i måneden fra november til mars skriver du ned fem tall. Strømmen i januar er regnet for eksempelboligen med rundt 3 000 kWh varme i januar og en eldre pumpe med COP rundt 3.

Hva du leser avNormaltVarseltegn
Kollektorvæske inn til pumpenFlater ut rundt 0 °C i februarUnder minus 5 °C: brønnen er knapp eller flowen lav
Forskjellen inn og ut på kollektorsidenRundt 3 graderOver 5 grader: luft, tett filter eller for lav flow
Trykket på kollektorsidenStabilt, litt lavere når det er kaldtFaller måned for måned: lekkasje eller flatt ekspansjonskar
Timer på elkolbenFå, mest i den kaldeste ukenStiger raskt hver kalde uke
Strøm til pumpen i januarRundt 1 000 kWhRundt 2 000 kWh eller mer: elkolben gjør jobben

Det er februar som avslører en knepen brønn. En pumpe som går fint i november og stopper på lavtrykk i februar, med kald kollektorvæske, har ofte for lite brønn og ingen feil i maskinen.

Alder og levetid: hva har du igjen?

DelTypisk levetid, bransjens anslagHva det betyr for deg
Energibrønnen100 år eller merFølger boligen
KollektorslangenRundt 50 årBrukes videre ved bytte når den holder trykket
Bergvarmepumpen15 til 25 årDet du budsjetterer for
Sirkulasjonspumpene10 til 15 årByttes én og én, typisk 4 000 til 12 000 kr med arbeid
Berederen15 til 25 årVurderes sammen med pumpen

Planen følger alderen på pumpen:

  • Under 10 år: service nå, så hvert andre til tredje år. Reparer det som går i stykker.
  • 10 til 15 år: service, og begynn å sette av penger.
  • 15 til 20 år: regn med bytte innen tre til åtte år, og reparer bare det som er billig.
  • Over 20 år: planlegg byttet til neste sommer, før pumpen bestemmer datoen selv.

Et bytte til ny pumpe på 8,4 eller 12 kW med rørlegger og elektriker anslår vi i guiden om bergvarmepumpen som har stoppet til i størrelsesorden 90 000 til 150 000 kr før Enova. Det er et anslag, ikke et tilbud. Setter du av 15 000 kr i året fra pumpen er 15, har du det meste når dagen kommer.

Når lønner det seg å bytte pumpen?

Ikke bare fordi den er gammel. En ny pumpe med inverterkompressor bruker mindre strøm, og i guiden om bytte av bergvarmepumpe regner vi rundt 2 000 kWh mindre i året for eksempelboligen. Med en strømpris på 1 krone per kWh er det rundt 2 000 kroner i året, og det betaler ikke en ny pumpe alene så lenge den gamle går.

Byttet lønner seg når en stor reparasjon kommer: over 30 000 kr på en pumpe over 15 år er penger i en maskin der resten er like gammelt. Og det lønner seg å velge tidspunktet selv. Et planlagt bytte om sommeren gir tid til Enova-søknaden, som må være godkjent før du bestiller, og til å dimensjonere riktig. Er boligen etterisolert siden pumpen kom, kan den nye være mindre enn den gamle.

Brønnen, kollektoren og ofte væsken blir med videre, etter at rørleggeren har testet frysepunkt og trykk. Enova gir 40 000 kr til væske-til-vann-varmepumpe etter dagens satser, og vilkårene står i guiden om Enova-støtte når du bytter bergvarmepumpe. Pumpene vi setter inn når gamle anlegg byttes, er OKA, med fem års garanti fra Fang Sol, og du finner dem under væske-til-vann-varmepumper.

Hvis pumpen stopper rett etter overtakelsen

Ta bilde av alarmloggen, typeskiltet og manometrene før noen nullstiller eller reparerer, og få diagnosen skriftlig. Var feilen der før overtakelsen, og visste selgeren om den, kan det etter vår lesning av avhendingsloven være en mangel. Reklamer skriftlig til selgeren så snart du oppdager feilen, og kontakt boligkjøperforsikringen hvis du har en. Det du kan sjekke selv den første kvelden, står i guiden om hva du gjør når bergvarmepumpen stopper.

Hva du gjør selv, og hva fagfolk gjør

Du leser av typeskiltet, styringen og manometrene, finner papirene eller slår opp brønnen hos NGU, tester sikkerhetsventilen og fører loggen første vinter. Rørleggeren måler frysepunkt, trykk og flow, renser filtre og sjekker ekspansjonskarene. Arbeid på kuldekretsen gjør en sertifisert kuldetekniker, og elektrikeren tar det elektriske.

Snakk med oss om anlegget du har overtatt

Femten minutter på telefonen om brønnen og boligen: størrelse på pumpen, hva som kan beholdes, og Enova.

  • Du får svar på om det lønner seg, også når svaret er nei.
  • Ingen selger. En som kan varmepumper, ringer deg.
  • Vi ringer neste virkedag, når det passer deg.
Hva har du i dag? (kryss av det som passer)
Når passer det?

Vi bruker opplysningene bare til å ringe deg og forberede samtalen. Les mer i personvernerklæringen.

Ofte stilte spørsmål

Hva bør jeg sjekke når jeg har kjøpt hus med bergvarme?

Fem ting på én kveld: typeskiltet med produksjonsår, effekt og kuldemedium, styringen med driftstimer, starter og alarmlogg, trykket på kollektorkretsen, berederen og ekspansjonskarene, og brønnrapporten med boret dybde og vannstand. Bestill så en service der rørleggeren måler frysepunktet på kollektorvæsken, så har du et utgangspunkt før vinteren.

Hvordan finner jeg brønnrapporten til energibrønnen?

Spør først selgeren og megleren, for den ligger ofte i en perm i teknisk rom. Mangler den, slå opp adressen i NGUs brønndatabase GRANADA, som kan søkes i et kart på nett. Der står de fleste meldte brønner med boret dybde, dybde til fjell og ofte vannstand. Eldre brønner kan mangle, og da er brønnboreren som boret den, neste spor.

Hvor gammel er bergvarmepumpen min?

Se på typeskiltet på siden eller innsiden av frontluken. Står ikke produksjonsåret der, ligger det ofte i serienummeret, og produsentens kundeservice kan lese det. Kuldemediet gir også et hint: R22 betyr fra før rundt 2004, R407C eller R404A typisk fra 2000 til 2015. Datoen på ekspansjonskaret eller elektrikerens samsvarserklæring kan også hjelpe.

Hvor lenge varer en bergvarmepumpe?

Typisk 15 til 25 år, og det er kompressoren, kuldekretsen og styringen som avgjør. Brønnen varer etter bransjens anslag hundre år eller mer, og kollektorslangen rundt 50. Derfor er et bytte mye billigere enn et nytt anlegg: boringen er betalt. Er pumpen du har overtatt over 15 år, bør du ha en plan for bytte.

Hva skal trykket på kollektorkretsen være?

I en lukket kollektorkrets typisk rundt 1 til 2 bar, men manualen til pumpen sier hva som gjelder. Trykket synker litt når væsken blir kald om vinteren. Faller det måned for måned, er det lekkasje eller et ekspansjonskar som har mistet fortrykket. Etterfyll aldri med vann fra springen, for det fortynner frostsikringen.

Trenger bergvarmepumpen årlig service?

Etter vår lesning krever ingen regel årlig service på en vanlig boligpumpe, men et ettersyn hvert andre til tredje år er billig forsikring. Rørleggeren måler frysepunktet på kollektorvæsken, trykk og flow, renser smussfilteret og sjekker ekspansjonskarene. Har du nettopp overtatt anlegget, bør første service være nå, så du vet hva du har.

Kan jeg bruke den gamle brønnen når pumpen skal byttes?

Ja, nesten alltid. Brønnen og kollektoren er unge sammenlignet med pumpen. Det som må sjekkes, er at kretsen holder trykket, at væsken har riktig frysepunkt, og at brønnens aktive dybde passer den nye pumpens effekt. 160 aktive meter bærer rundt 6 kW pumpe i vanlig gneis, ikke 12.

Ring ossFinn riktig anlegg