Levering i hele Norge Fri frakt med varmepumpe og innedel Montørpakke til rørleggeren Nysgjerrig? Ring oss på 920 61 009 · hverdager 08–16

Fra eksisterende brønn til ny bergvarmepumpe: befaring, flow, brinepumpe og idriftsettelse, skrevet for rørleggeren

En kollektor fra 2003 kan som regel brukes om igjen, men den skal måles før den kobles til: dimensjon, lengde, væske og trykk. Her er tallene rørleggeren trenger for å koble en OKA til en eksisterende brønn, fra flow og delta T på kildesiden til hva som skal logges den første uken.

Oppdatert 26. oktober 2026 av Fang Sol

Kort fortalt: En eksisterende energibrønn med kollektor kan nesten alltid brukes om igjen når bergvarmepumpen byttes, men kollektoren skal befares før den nye pumpen bestilles: rørdimensjon, aktiv dybde fra brønnrapporten, frostsikring i væsken og en trykkprøve. Kildesiden skal ha nok flow til å hente varmen med en delta T på rundt 3 grader, og trykkfallet i kollektoren avgjør om pumpens egen brinepumpe holder eller om det trengs en egen. Mellom brønn og pumpe hører smussfilter, lufteventil, ekspansjonskar og fleksible slanger hjemme, og alt som er kaldt skal kondensisoleres. Ved idriftsettelse fylles og luftes kildesiden før kompressoren får starte, og den første uken leses kildetemperaturer, delta T og trykk av daglig. Flowtallene under er regnet, med produktsidens tall ved siden av der det finnes, og skal sjekkes mot databladet for modellen.

Denne siden er skrevet for rørleggeren kunden har hyret, og for boligeieren som vil forstå hva rørleggeren gjør. Den tar for seg ett tilfelle: en ny bergvarmepumpe som skal erstatte en gammel på en brønn og kollektor som alt ligger der. Om byttet lønner seg, og når den gamle pumpen heller bør repareres, står i bytte bergvarmepumpe og bergvarmepumpen har stoppet. Her handler det om rør, væske, trykk og rekkefølge.

Det meste står i manualen til pumpen. Her samler vi det som ikke står der: hva som skal måles på den gamle kollektoren, hvordan du regner flow når produktsiden bare oppgir effekt, og feilene vi ser oftest. Datablad, manualer og elkrav ligger på for installatører og under dokumentasjon.

Befaring av den eksisterende kollektoren

Start i teknisk rom, før noen bestiller noe. Fire ting skal måles eller finnes.

Dimensjon. Norske energibrønner har som regel en enkel U-kollektor i PE 40 mm utvendig, med rundt 32 til 33 mm innvendig. Eldre og mindre anlegg kan ha PE 32. Mål utvendig diameter på røret der det kommer inn gjennom muren. Dimensjonen avgjør hvor mye flow kollektoren tar før trykkfallet løper løpsk.

Lengde og aktiv dybde. Brønnrapporten sier hvor dyp brønnen er, hvor grunnvannsspeilet står og hvor mye foringsrør som er brukt. Det er den vannfylte delen, den aktive dybden, som leverer varme. Mangler rapporten, kan brønnen ofte finnes i NGUs brønndatabase. En for stor pumpe på en for kort brønn kjøler ned fjellet år for år og ender med lavtrykksalarmer i mars. Hvor mange meter en pumpe trenger, står i brønndybde.

Væske. Tapp en prøve fra påfyllingsventilen og mål konsentrasjonen med refraktometer. Norske brønner har som regel etanolblanding med frostsikring til rundt minus 15 til minus 17 grader. Ser væsken grå eller brun ut, lukter den surt, eller er frostsikringen svakere enn minus 10, bør den skiftes. Hvilke væsker som hører hjemme i en brønn, står i kollektorvæske.

Trykkprøve. Steng kollektoren fra den gamle pumpen, sett på manometer og la kretsen stå med driftstrykk pluss en bar i noen timer. Faller trykket uten at temperaturen endrer seg, er det en lekkasje som skal finnes først. Husk at kald væske trekker seg sammen: en krets fylt ved 15 grader som står ved 3, har lavere trykk uten å lekke.

SjekkpunktSlik måler duGreit når
RørdimensjonSkyvelære på røret ved innføringenPE 40 til pumper opp til 12 til 14 kW på én brønn, anslag
Aktiv dybdeBrønnrapport eller NGUs brønndatabasePasser effekten på den nye pumpen
FrostsikringRefraktometer på prøve fra påfyllingsventilenMinus 15 °C eller kaldere
TrykkManometer i noen timer, pumpen stengtStabilt, typisk 1 til 2 bar kaldt
Væskens tilstandSe og lukt på prøvenKlar, ikke grå eller sur
Slam og rustÅpne det gamle filteretRent, eller lite og løst

Flow og delta T på kildesiden

Varmepumpen henter varmen fra brønnen med væsken som sirkulerer. Hvor mye væske som må gå, bestemmes av hvor mye varme brønnen skal levere og hvor mange grader væsken får lov til å avkjøles på veien gjennom pumpen. Den temperaturforskjellen kalles delta T, og på kildesiden ligger den normalt på rundt 3 grader, noen ganger 4.

Hvor mye brønnen leverer, er varmeeffekten minus strømmen kompressoren bruker. Med COP på 4 kommer tre fjerdedeler av varmen fra brønnen. En pumpe på 14 kW henter da rundt 10,5 kW fra fjellet. Etanolblanding tar rundt 4 kJ per liter og grad, så flowen blir 10,5 delt på 4 ganger 3, rundt 0,9 liter i sekundet, altså rundt 3,2 m³ i timen.

Produktsidene for OKA 8,4 og 12 kW oppgir nødvendig vannmengde på kildesiden, 1,8 og 3,2 m³ i timen, men ikke delta T. For de andre modellene står tallet i databladet, og vi finner ikke opp tall. Tabellen under er regnet slik, med COP 4 og delta T 3 grader, og skal sjekkes mot databladet for den modellen du monterer. Står det et tall på produktsiden eller i databladet, er det det som gjelder:

OKA-modellNominell varmeeffektFra brønnen ved COP 4Flow ved delta T 3 °COppgitt verdi
8,4 kW8,4 kWrundt 6,3 kWrundt 1,9 m³/t1,8 m³/t på produktsiden
12 kW12 kWrundt 9 kWrundt 2,7 m³/t3,2 m³/t på produktsiden
CAREL 14 kW14 kWrundt 10,5 kWrundt 3,2 m³/tse databladet
18 kW18 kWrundt 13,5 kWrundt 4,1 m³/tse databladet
CAREL 24 kW24 kWrundt 18 kWrundt 5,4 m³/tse databladet

Blir flowen for lav, stiger delta T, væsken ut av pumpen blir kaldere enn den skal, og fordamperen nærmer seg frysepunktet. Da stopper pumpen på lavtrykk. For høy flow koster bare strøm i brinepumpen.

Trykkfall og valg av brinepumpe

Flowen skal gjennom en kollektor på to ganger brønndybden, rundt 400 meter rør for en brønn på 200 meter, pluss rørene inn til teknisk rom, filter, veksler og ventiler. Alt dette gir motstand, og brinepumpen må overvinne den.

For en 200 meter enkel U-kollektor i PE 40 ligger trykkfallet i størrelsesorden 30 til 80 kPa, altså 3 til 8 meter løftehøyde, ved den flowen en pumpe på 8 til 14 kW trenger. Det er et anslag. Kald etanolblanding er tyktflytende, så trykkfallet er høyere i februar enn i september, og en PE 32-kollektor kan ha det dobbelte. Regn med 1 til 2 meter for rør og komponenter inne i tillegg. Kollektorprodusentenes trykkfallstabeller gir tallet når du vet dimensjon, lengde og flow.

Så sjekker du i databladet om modellen har innebygd brinepumpe, og hva den leverer ved den flowen du trenger. Står pumpekurven over trykkfallet ditt med god margin, er saken grei. Hvis ikke skal det en egen til. Tre regler:

  • Velg etter løftehøyde ved riktig flow, ikke etter maks løftehøyde. En pumpe som gir 9 meter uten flow, gir kanskje 5 ved 3 m³ i timen.
  • Pumpen skal være godkjent for kollektorvæske og for temperaturer under null. Ikke alle sirkulasjonspumper for varme er det; sjekk databladet.
  • Kondensisoler pumpehuset. En brinepumpe på minus 2 grader i et rom på 18 drypper ellers på gulvet og ruster.

Grundfos UPM4 XL 25-90 går til 9 meter løftehøyde, trekker opptil 90 W og styres med PWM-signal fra varmepumpen. Om den passer som brinepumpe hos deg, avhenger av trykkfallet ditt og av at databladet godkjenner væsken og temperaturen. Den og andre pumper ligger under styring og tilbehør.

Tilkobling på kildesiden

Prinsippskjema for bergvarme: fra energibrønn via varmepumpe og tank til radiatorer og gulvvarme Til venstre en energibrønn i fjell på 6 til 8 grader med en U-formet kollektor. Kollektorrørene går inn gjennom veggen til teknisk rom. På kaldkretsen mellom vegg og varmepumpe sitter i rekkefølge et smussfilter (1), en lufteventil på toppen (2), et ekspansjonskar (3), en brinepumpe (4) og fleksible slanger (5) rett før varmepumpen. Varmepumpen i midten leverer varmt vann til en akkumulatortank på 200 til 500 liter med spiral for tappevann. Fra tanken går varmesiden ut til radiatorer øverst og til gulvvarme via shunt nederst. Blå linjer er kaldkretsen, oransje linjer er varmesiden. PRINSIPPSKJEMA Kaldkrets og varmeside har hver sine komponenter fjell 6 til 8 °C ENERGIBRØNN kollektor PE 40 TEKNISK ROM 1 2 3 4 5 OKA væske-til-vann VARMEPUMPE TANK 200 til 500 l med spiral AVGIVERE radiatorer gulvvarme via shunt 1 smussfilter · 2 lufteventil · 3 ekspansjonskar · 4 brinepumpe 5 fleksible slanger · blått er kaldkretsen, oransje er varmesiden
Prinsippskjema for et bergvarmeanlegg: brønn og kollektor til venstre, varmepumpen i midten, akkumulatortank med bereder til høyre og radiatorer og gulvvarme ytterst. Komponentene i kaldkretsen er nummerert.

Mellom muren og pumpen skal det sitte mer enn to rør. I rekkefølge fra brønnen:

KomponentHvorHvorfor
StengeventilerPå tur og retur ved innføringenService uten å tømme brønnen
SmussfilterPå røret fra brønnen, før pumpe og vekslerSlam og rust fra den gamle kretsen skal ikke inn i fordamperen
Påfyllings- og tappeventilerVed filteret, med slangekuplingFylling, lufting og prøvetaking
Lufteventil eller luftutskillerPå høyeste punkt i kretsenLuft gir lav flow, kavitasjon og alarmer
EkspansjonskarPå sugesiden av brinepumpenVæsken endrer volum med temperaturen
Sikkerhetsventil og manometerVed ekspansjonskaretEt trykk å lese av, og en grense
Fleksible slangerRett før pumpen, tur og returVibrasjoner skal ikke ut i rørene og veggen

Ekspansjonskaret for kildesiden er eget. Et gulvvarmeanlegg og en kollektor skal ikke dele kar. En enkel U-kollektor på 200 meter i PE 40 holder rundt 330 liter, og med rør inne er kretsen gjerne 350 til 400 liter. Et kar på 12 til 18 liter med fortrykk litt under driftstrykket er vanlig for slike volumer; det er et anslag, og leverandøren av karet har tabellen.

Alt som er kaldt, skal isoleres med diffusjonstett isolasjon, typisk cellegummi: rør, filter, ventiler, pumpe. Væsken ligger under duggpunktet i rommet hele vinteren, og uisolerte deler svetter. Det er den vanligste grunnen til at «det lekker fra varmepumpen» ikke er en lekkasje. Rørene fra innføringen til pumpen bør ha samme dimensjon som kollektoren eller større; hver innsnevring er trykkfall brinepumpen må betale for.

Varmesiden: shunt, tank og bereder

OKA-modellene leverer en turtemperatur på opptil 60 grader der produktsidene oppgir det. Hva som skal sitte på varmesiden, avhenger av hva som skal varmes:

  • Bare gulvvarme. Ofte kan pumpen gå rett på fordeleren, uten shunt, med varmekurven stilt for gulvet. Da trengs et minste vannvolum så kompressoren ikke pendler; gulvet selv er et godt volum så lenge sonene ikke stenger.
  • Gulvvarme og radiatorer på samme pumpe. Pumpen leverer radiatortemperaturen, og en shunt blander ned til gulvet. Difel shuntgruppe har termostatisk ventil fra 35 til 60 grader, egen sirkulasjonspumpe med tre hastigheter og termomanometer, og settes foran gulvfordeleren. Når shunten trengs, og når den ikke gjør det, står i shunt eller ikke.
  • Akkumulatortank og bereder. En tank mellom pumpe og anlegg gir volum mot pendling og lar pumpen gå når strømmen er billig. Riwatt-tanken finnes i 200, 300 og 500 liter med spiral i rustfritt stål, så tappevannet kan varmes i samme tank; alternativet er en egen bereder med spiral. Pumpen prioriterer tappevann når føleren i tanken ber om det. Størrelse og når tanken trengs, står i akkumulatortank.

Hele kjeden, del for del, står i komplett anlegg.

Idriftsettelse, i rekkefølge

  1. Varmesiden først. Fyll, luft og trykkprøv varmesiden med alle soner åpne. Sett anleggstrykket, normalt 1 til 1,5 bar kaldt.
  2. Kildesiden. Fyll kollektoren med ferdigblandet væske av riktig konsentrasjon, aldri vann først og sprit etterpå. Fyll fra bunnen, luft i toppen, og la brinepumpen gå alene i en halvtime eller mer med lufteventilen åpen. I CAREL-menyen kan pumpene kjøres manuelt uten kompressor, nettopp for dette. Mål konsentrasjonen igjen når kretsen er blandet gjennom, og noter den.
  3. Trykk. Sett kollektortrykket, typisk 1 til 2 bar kaldt, og les av igjen neste dag.
  4. Elektriker. Fast tilkobling, sikring, jordfeilbryter og samsvarserklæring gjør registrert elektriker. OKA 8,4 kW og CAREL 14 kW er 1-fas 230 V, CAREL 24 kW er 3-fas 400 V.
  5. Første start. Start kompressoren fra styringen og følg med: kildetemperatur inn og ut, delta T, turtemperatur og trykk på begge sider. Delta T på kildesiden skal legge seg på rundt 3 grader. Blir den 5 eller 6, er flowen for lav.
  6. Still varmekurven. Start lavt, med en varmekurve for gulvvarme eller radiatorer etter hva som er montert, og juster etter en uke. Lås elkolben til det den er til: reserve under bivalenspunktet, ikke hjelp hver morgen.
  7. Dokumenter. Skriv ned konsentrasjon, trykk, delta T og innstillinger. Det er grunnlaget for garantien, og for neste rørlegger om tjue år.

Den første uken: hva som skal logges

En ny pumpe på gammel brønn skal ha en uke med daglig avlesning. Anslåtte normalverdier for en brønn i balanse om høsten:

Les avNormalt, anslagHvis ikke
Kildetemperatur inn til pumpen2 til 8 °C om høsten, ned mot 0 °C i marsUnder 0 °C i november: brønnen er for kort eller flowen for lav
Delta T på kildesiden2,5 til 4 °COver 5 °C: luft, tett filter eller for liten brinepumpe
KollektortrykkStabilt, faller litt når væsken blir kaldereFaller hver dag: luft som slipper ut, eller lekkasje
Turtemperatur mot settpunktInnenfor 2 °CHenger etter: kurven for høy eller for lav flow på varmesiden
Kompressorstarter per døgnFå, med lange driftsperioderMange korte: for lite volum, soner som stenger
ElkolbetimerNull i mildt værGår daglig: innstilling eller for liten pumpe

Alt dette ligger i CAREL-menyen på CAREL-modellene, med alarmhistorikk, og på panelet på de andre. Ta bilde av skjermen hver dag. Det er lettere å se et mønster på sju bilder enn å huske sju tall.

Vanlige feil ved ettermontering

Dette er feilene vi oftest ser når en ny pumpe settes på en gammel brønn:

  • Luft i kollektoren. Den gamle pumpen hadde ingen lufteventil, kretsen ble åpnet ved byttet, og den nye pumpen stopper på lav flow etter to dager. Luft lenger, og sett inn lufteventil på toppen.
  • Gammelt filter som tetter seg. Slam som har ligget i ro i tjue år, løsner når flowen øker. Rens filteret etter første døgn og etter første uke.
  • PE 32-kollektor til en større pumpe. Flowen den nye pumpen vil ha, gir et trykkfall den innebygde brinepumpen ikke klarer. Enten en kraftigere brinepumpe, en mindre pumpe, eller en brønn til.
  • Ingen kondensisolering. Drypp på gulvet i mars, og en rusten brinepumpe om tre år.
  • Innstillinger kopiert fra den gamle pumpen. En av/på-pumpe fra 2003 og en inverterpumpe i dag skal ikke ha samme kurve, hysterese eller elkolbegrense. Start fra manualen.
  • For lite vannvolum på varmesiden. Gulvvarme med alle soner på termostat kan stenge nesten alt en mild dag, og pumpen pendler. Tank, bypass eller én sone som alltid er åpen.

Rørlegger? Ring oss før du kobler

Femten minutter på telefonen om brønnen og boligen: størrelse på pumpen, hva som kan beholdes, og Enova.

  • Du får svar på om det lønner seg, også når svaret er nei.
  • Ingen selger. En som kan varmepumper, ringer deg.
  • Vi ringer neste virkedag, når det passer deg.
Hva har du i dag? (kryss av det som passer)
Når passer det?

Vi bruker opplysningene bare til å ringe deg og forberede samtalen. Les mer i personvernerklæringen.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bruke den gamle energibrønnen til en ny varmepumpe?

Ja, nesten alltid. Brønnen varer i generasjoner og kollektoren i flere tiår. Det som skal sjekkes, er rørdimensjonen, den aktive dybden fra brønnrapporten, frostsikringen i væsken og at kretsen holder trykk. Passer den nye pumpens effekt til brønnens lengde, kobles den rett på. Er brønnen for kort, velger du en mindre pumpe eller borer en brønn til.

Hvor mye flow trenger kollektorkretsen?

Nok til å hente varmen med en delta T på rundt 3 grader. Regn varmeeffekten minus strømmen, altså rundt tre fjerdedeler av effekten ved COP 4, og del på rundt 4 kJ per liter og grad ganger 3 grader. En pumpe på 14 kW trenger da rundt 3,2 m³ i timen. Det er et anslag, og databladet for modellen har tallet som gjelder.

Holder den innebygde brinepumpen?

Det avhenger av trykkfallet i kollektoren. En 200 meter enkel U-kollektor i PE 40 gir i størrelsesorden 3 til 8 meter løftehøyde ved normal flow, pluss rør og komponenter inne. Les av pumpekurven i databladet ved den flowen du trenger. Er marginen liten, eller kollektoren PE 32 eller lang, settes en egen brinepumpe inn.

Hvilken kollektorvæske skal brukes, og hvor mye?

Etanolblanding med frostsikring til rundt minus 15 til minus 17 grader er standard i norske brønner. Mål konsentrasjonen med refraktometer før og etter fylling, og fyll alltid ferdigblandet væske, aldri vann først og sprit etterpå. Hvilke væsker som passer i en brønn, og hva som gjelder ved etterfylling, står i guiden om kollektorvæske.

Hva skal trykket i kollektorkretsen være?

Typisk 1 til 2 bar kaldt, med eget ekspansjonskar og sikkerhetsventil på kildesiden. Trykket faller litt når væsken blir kaldere om vinteren uten at noe er galt. Faller det dag for dag om høsten, er det luft som slipper ut eller en lekkasje. Sjekk manualen for det produsenten anbefaler for akkurat den modellen.

Hvorfor stopper den nye pumpen på lavtrykk eller lav flow?

Nesten alltid luft i kollektoren, et tett smussfilter eller for lav flow i forhold til effekten. Luft kretsen igjen med brinepumpen alene, rens filteret, og mål delta T på kildesiden. Ligger den over 5 grader, henter pumpen varmen fra for lite væske, og fordamperen blir for kald.

Ring ossFinn riktig anlegg