Kort fortalt: En eksisterende energibrønn med kollektor kan nesten alltid brukes om igjen når bergvarmepumpen byttes, men kollektoren skal befares før den nye pumpen bestilles: rørdimensjon, aktiv dybde fra brønnrapporten, frostsikring i væsken og en trykkprøve. Kildesiden skal ha nok flow til å hente varmen med en delta T på rundt 3 grader, og trykkfallet i kollektoren avgjør om pumpens egen brinepumpe holder eller om det trengs en egen. Mellom brønn og pumpe hører smussfilter, lufteventil, ekspansjonskar og fleksible slanger hjemme, og alt som er kaldt skal kondensisoleres. Ved idriftsettelse fylles og luftes kildesiden før kompressoren får starte, og den første uken leses kildetemperaturer, delta T og trykk av daglig. Flowtallene under er regnet, med produktsidens tall ved siden av der det finnes, og skal sjekkes mot databladet for modellen.
Denne siden er skrevet for rørleggeren kunden har hyret, og for boligeieren som vil forstå hva rørleggeren gjør. Den tar for seg ett tilfelle: en ny bergvarmepumpe som skal erstatte en gammel på en brønn og kollektor som alt ligger der. Om byttet lønner seg, og når den gamle pumpen heller bør repareres, står i bytte bergvarmepumpe og bergvarmepumpen har stoppet. Her handler det om rør, væske, trykk og rekkefølge.
Det meste står i manualen til pumpen. Her samler vi det som ikke står der: hva som skal måles på den gamle kollektoren, hvordan du regner flow når produktsiden bare oppgir effekt, og feilene vi ser oftest. Datablad, manualer og elkrav ligger på for installatører og under dokumentasjon.
Befaring av den eksisterende kollektoren
Start i teknisk rom, før noen bestiller noe. Fire ting skal måles eller finnes.
Dimensjon. Norske energibrønner har som regel en enkel U-kollektor i PE 40 mm utvendig, med rundt 32 til 33 mm innvendig. Eldre og mindre anlegg kan ha PE 32. Mål utvendig diameter på røret der det kommer inn gjennom muren. Dimensjonen avgjør hvor mye flow kollektoren tar før trykkfallet løper løpsk.
Lengde og aktiv dybde. Brønnrapporten sier hvor dyp brønnen er, hvor grunnvannsspeilet står og hvor mye foringsrør som er brukt. Det er den vannfylte delen, den aktive dybden, som leverer varme. Mangler rapporten, kan brønnen ofte finnes i NGUs brønndatabase. En for stor pumpe på en for kort brønn kjøler ned fjellet år for år og ender med lavtrykksalarmer i mars. Hvor mange meter en pumpe trenger, står i brønndybde.
Væske. Tapp en prøve fra påfyllingsventilen og mål konsentrasjonen med refraktometer. Norske brønner har som regel etanolblanding med frostsikring til rundt minus 15 til minus 17 grader. Ser væsken grå eller brun ut, lukter den surt, eller er frostsikringen svakere enn minus 10, bør den skiftes. Hvilke væsker som hører hjemme i en brønn, står i kollektorvæske.
Trykkprøve. Steng kollektoren fra den gamle pumpen, sett på manometer og la kretsen stå med driftstrykk pluss en bar i noen timer. Faller trykket uten at temperaturen endrer seg, er det en lekkasje som skal finnes først. Husk at kald væske trekker seg sammen: en krets fylt ved 15 grader som står ved 3, har lavere trykk uten å lekke.
| Sjekkpunkt | Slik måler du | Greit når |
|---|---|---|
| Rørdimensjon | Skyvelære på røret ved innføringen | PE 40 til pumper opp til 12 til 14 kW på én brønn, anslag |
| Aktiv dybde | Brønnrapport eller NGUs brønndatabase | Passer effekten på den nye pumpen |
| Frostsikring | Refraktometer på prøve fra påfyllingsventilen | Minus 15 °C eller kaldere |
| Trykk | Manometer i noen timer, pumpen stengt | Stabilt, typisk 1 til 2 bar kaldt |
| Væskens tilstand | Se og lukt på prøven | Klar, ikke grå eller sur |
| Slam og rust | Åpne det gamle filteret | Rent, eller lite og løst |
Flow og delta T på kildesiden
Varmepumpen henter varmen fra brønnen med væsken som sirkulerer. Hvor mye væske som må gå, bestemmes av hvor mye varme brønnen skal levere og hvor mange grader væsken får lov til å avkjøles på veien gjennom pumpen. Den temperaturforskjellen kalles delta T, og på kildesiden ligger den normalt på rundt 3 grader, noen ganger 4.
Hvor mye brønnen leverer, er varmeeffekten minus strømmen kompressoren bruker. Med COP på 4 kommer tre fjerdedeler av varmen fra brønnen. En pumpe på 14 kW henter da rundt 10,5 kW fra fjellet. Etanolblanding tar rundt 4 kJ per liter og grad, så flowen blir 10,5 delt på 4 ganger 3, rundt 0,9 liter i sekundet, altså rundt 3,2 m³ i timen.
Produktsidene for OKA 8,4 og 12 kW oppgir nødvendig vannmengde på kildesiden, 1,8 og 3,2 m³ i timen, men ikke delta T. For de andre modellene står tallet i databladet, og vi finner ikke opp tall. Tabellen under er regnet slik, med COP 4 og delta T 3 grader, og skal sjekkes mot databladet for den modellen du monterer. Står det et tall på produktsiden eller i databladet, er det det som gjelder:
| OKA-modell | Nominell varmeeffekt | Fra brønnen ved COP 4 | Flow ved delta T 3 °C | Oppgitt verdi |
|---|---|---|---|---|
| 8,4 kW | 8,4 kW | rundt 6,3 kW | rundt 1,9 m³/t | 1,8 m³/t på produktsiden |
| 12 kW | 12 kW | rundt 9 kW | rundt 2,7 m³/t | 3,2 m³/t på produktsiden |
| CAREL 14 kW | 14 kW | rundt 10,5 kW | rundt 3,2 m³/t | se databladet |
| 18 kW | 18 kW | rundt 13,5 kW | rundt 4,1 m³/t | se databladet |
| CAREL 24 kW | 24 kW | rundt 18 kW | rundt 5,4 m³/t | se databladet |
Blir flowen for lav, stiger delta T, væsken ut av pumpen blir kaldere enn den skal, og fordamperen nærmer seg frysepunktet. Da stopper pumpen på lavtrykk. For høy flow koster bare strøm i brinepumpen.
Trykkfall og valg av brinepumpe
Flowen skal gjennom en kollektor på to ganger brønndybden, rundt 400 meter rør for en brønn på 200 meter, pluss rørene inn til teknisk rom, filter, veksler og ventiler. Alt dette gir motstand, og brinepumpen må overvinne den.
For en 200 meter enkel U-kollektor i PE 40 ligger trykkfallet i størrelsesorden 30 til 80 kPa, altså 3 til 8 meter løftehøyde, ved den flowen en pumpe på 8 til 14 kW trenger. Det er et anslag. Kald etanolblanding er tyktflytende, så trykkfallet er høyere i februar enn i september, og en PE 32-kollektor kan ha det dobbelte. Regn med 1 til 2 meter for rør og komponenter inne i tillegg. Kollektorprodusentenes trykkfallstabeller gir tallet når du vet dimensjon, lengde og flow.
Så sjekker du i databladet om modellen har innebygd brinepumpe, og hva den leverer ved den flowen du trenger. Står pumpekurven over trykkfallet ditt med god margin, er saken grei. Hvis ikke skal det en egen til. Tre regler:
- Velg etter løftehøyde ved riktig flow, ikke etter maks løftehøyde. En pumpe som gir 9 meter uten flow, gir kanskje 5 ved 3 m³ i timen.
- Pumpen skal være godkjent for kollektorvæske og for temperaturer under null. Ikke alle sirkulasjonspumper for varme er det; sjekk databladet.
- Kondensisoler pumpehuset. En brinepumpe på minus 2 grader i et rom på 18 drypper ellers på gulvet og ruster.
Grundfos UPM4 XL 25-90 går til 9 meter løftehøyde, trekker opptil 90 W og styres med PWM-signal fra varmepumpen. Om den passer som brinepumpe hos deg, avhenger av trykkfallet ditt og av at databladet godkjenner væsken og temperaturen. Den og andre pumper ligger under styring og tilbehør.
Tilkobling på kildesiden
Mellom muren og pumpen skal det sitte mer enn to rør. I rekkefølge fra brønnen:
| Komponent | Hvor | Hvorfor |
|---|---|---|
| Stengeventiler | På tur og retur ved innføringen | Service uten å tømme brønnen |
| Smussfilter | På røret fra brønnen, før pumpe og veksler | Slam og rust fra den gamle kretsen skal ikke inn i fordamperen |
| Påfyllings- og tappeventiler | Ved filteret, med slangekupling | Fylling, lufting og prøvetaking |
| Lufteventil eller luftutskiller | På høyeste punkt i kretsen | Luft gir lav flow, kavitasjon og alarmer |
| Ekspansjonskar | På sugesiden av brinepumpen | Væsken endrer volum med temperaturen |
| Sikkerhetsventil og manometer | Ved ekspansjonskaret | Et trykk å lese av, og en grense |
| Fleksible slanger | Rett før pumpen, tur og retur | Vibrasjoner skal ikke ut i rørene og veggen |
Ekspansjonskaret for kildesiden er eget. Et gulvvarmeanlegg og en kollektor skal ikke dele kar. En enkel U-kollektor på 200 meter i PE 40 holder rundt 330 liter, og med rør inne er kretsen gjerne 350 til 400 liter. Et kar på 12 til 18 liter med fortrykk litt under driftstrykket er vanlig for slike volumer; det er et anslag, og leverandøren av karet har tabellen.
Alt som er kaldt, skal isoleres med diffusjonstett isolasjon, typisk cellegummi: rør, filter, ventiler, pumpe. Væsken ligger under duggpunktet i rommet hele vinteren, og uisolerte deler svetter. Det er den vanligste grunnen til at «det lekker fra varmepumpen» ikke er en lekkasje. Rørene fra innføringen til pumpen bør ha samme dimensjon som kollektoren eller større; hver innsnevring er trykkfall brinepumpen må betale for.
Varmesiden: shunt, tank og bereder
OKA-modellene leverer en turtemperatur på opptil 60 grader der produktsidene oppgir det. Hva som skal sitte på varmesiden, avhenger av hva som skal varmes:
- Bare gulvvarme. Ofte kan pumpen gå rett på fordeleren, uten shunt, med varmekurven stilt for gulvet. Da trengs et minste vannvolum så kompressoren ikke pendler; gulvet selv er et godt volum så lenge sonene ikke stenger.
- Gulvvarme og radiatorer på samme pumpe. Pumpen leverer radiatortemperaturen, og en shunt blander ned til gulvet. Difel shuntgruppe har termostatisk ventil fra 35 til 60 grader, egen sirkulasjonspumpe med tre hastigheter og termomanometer, og settes foran gulvfordeleren. Når shunten trengs, og når den ikke gjør det, står i shunt eller ikke.
- Akkumulatortank og bereder. En tank mellom pumpe og anlegg gir volum mot pendling og lar pumpen gå når strømmen er billig. Riwatt-tanken finnes i 200, 300 og 500 liter med spiral i rustfritt stål, så tappevannet kan varmes i samme tank; alternativet er en egen bereder med spiral. Pumpen prioriterer tappevann når føleren i tanken ber om det. Størrelse og når tanken trengs, står i akkumulatortank.
Hele kjeden, del for del, står i komplett anlegg.
Idriftsettelse, i rekkefølge
- Varmesiden først. Fyll, luft og trykkprøv varmesiden med alle soner åpne. Sett anleggstrykket, normalt 1 til 1,5 bar kaldt.
- Kildesiden. Fyll kollektoren med ferdigblandet væske av riktig konsentrasjon, aldri vann først og sprit etterpå. Fyll fra bunnen, luft i toppen, og la brinepumpen gå alene i en halvtime eller mer med lufteventilen åpen. I CAREL-menyen kan pumpene kjøres manuelt uten kompressor, nettopp for dette. Mål konsentrasjonen igjen når kretsen er blandet gjennom, og noter den.
- Trykk. Sett kollektortrykket, typisk 1 til 2 bar kaldt, og les av igjen neste dag.
- Elektriker. Fast tilkobling, sikring, jordfeilbryter og samsvarserklæring gjør registrert elektriker. OKA 8,4 kW og CAREL 14 kW er 1-fas 230 V, CAREL 24 kW er 3-fas 400 V.
- Første start. Start kompressoren fra styringen og følg med: kildetemperatur inn og ut, delta T, turtemperatur og trykk på begge sider. Delta T på kildesiden skal legge seg på rundt 3 grader. Blir den 5 eller 6, er flowen for lav.
- Still varmekurven. Start lavt, med en varmekurve for gulvvarme eller radiatorer etter hva som er montert, og juster etter en uke. Lås elkolben til det den er til: reserve under bivalenspunktet, ikke hjelp hver morgen.
- Dokumenter. Skriv ned konsentrasjon, trykk, delta T og innstillinger. Det er grunnlaget for garantien, og for neste rørlegger om tjue år.
Den første uken: hva som skal logges
En ny pumpe på gammel brønn skal ha en uke med daglig avlesning. Anslåtte normalverdier for en brønn i balanse om høsten:
| Les av | Normalt, anslag | Hvis ikke |
|---|---|---|
| Kildetemperatur inn til pumpen | 2 til 8 °C om høsten, ned mot 0 °C i mars | Under 0 °C i november: brønnen er for kort eller flowen for lav |
| Delta T på kildesiden | 2,5 til 4 °C | Over 5 °C: luft, tett filter eller for liten brinepumpe |
| Kollektortrykk | Stabilt, faller litt når væsken blir kaldere | Faller hver dag: luft som slipper ut, eller lekkasje |
| Turtemperatur mot settpunkt | Innenfor 2 °C | Henger etter: kurven for høy eller for lav flow på varmesiden |
| Kompressorstarter per døgn | Få, med lange driftsperioder | Mange korte: for lite volum, soner som stenger |
| Elkolbetimer | Null i mildt vær | Går daglig: innstilling eller for liten pumpe |
Alt dette ligger i CAREL-menyen på CAREL-modellene, med alarmhistorikk, og på panelet på de andre. Ta bilde av skjermen hver dag. Det er lettere å se et mønster på sju bilder enn å huske sju tall.
Vanlige feil ved ettermontering
Dette er feilene vi oftest ser når en ny pumpe settes på en gammel brønn:
- Luft i kollektoren. Den gamle pumpen hadde ingen lufteventil, kretsen ble åpnet ved byttet, og den nye pumpen stopper på lav flow etter to dager. Luft lenger, og sett inn lufteventil på toppen.
- Gammelt filter som tetter seg. Slam som har ligget i ro i tjue år, løsner når flowen øker. Rens filteret etter første døgn og etter første uke.
- PE 32-kollektor til en større pumpe. Flowen den nye pumpen vil ha, gir et trykkfall den innebygde brinepumpen ikke klarer. Enten en kraftigere brinepumpe, en mindre pumpe, eller en brønn til.
- Ingen kondensisolering. Drypp på gulvet i mars, og en rusten brinepumpe om tre år.
- Innstillinger kopiert fra den gamle pumpen. En av/på-pumpe fra 2003 og en inverterpumpe i dag skal ikke ha samme kurve, hysterese eller elkolbegrense. Start fra manualen.
- For lite vannvolum på varmesiden. Gulvvarme med alle soner på termostat kan stenge nesten alt en mild dag, og pumpen pendler. Tank, bypass eller én sone som alltid er åpen.
Rørlegger? Ring oss før du kobler
Femten minutter på telefonen om brønnen og boligen: størrelse på pumpen, hva som kan beholdes, og Enova.
- Du får svar på om det lønner seg, også når svaret er nei.
- Ingen selger. En som kan varmepumper, ringer deg.
- Vi ringer neste virkedag, når det passer deg.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg bruke den gamle energibrønnen til en ny varmepumpe?
Ja, nesten alltid. Brønnen varer i generasjoner og kollektoren i flere tiår. Det som skal sjekkes, er rørdimensjonen, den aktive dybden fra brønnrapporten, frostsikringen i væsken og at kretsen holder trykk. Passer den nye pumpens effekt til brønnens lengde, kobles den rett på. Er brønnen for kort, velger du en mindre pumpe eller borer en brønn til.
Hvor mye flow trenger kollektorkretsen?
Nok til å hente varmen med en delta T på rundt 3 grader. Regn varmeeffekten minus strømmen, altså rundt tre fjerdedeler av effekten ved COP 4, og del på rundt 4 kJ per liter og grad ganger 3 grader. En pumpe på 14 kW trenger da rundt 3,2 m³ i timen. Det er et anslag, og databladet for modellen har tallet som gjelder.
Holder den innebygde brinepumpen?
Det avhenger av trykkfallet i kollektoren. En 200 meter enkel U-kollektor i PE 40 gir i størrelsesorden 3 til 8 meter løftehøyde ved normal flow, pluss rør og komponenter inne. Les av pumpekurven i databladet ved den flowen du trenger. Er marginen liten, eller kollektoren PE 32 eller lang, settes en egen brinepumpe inn.
Hvilken kollektorvæske skal brukes, og hvor mye?
Etanolblanding med frostsikring til rundt minus 15 til minus 17 grader er standard i norske brønner. Mål konsentrasjonen med refraktometer før og etter fylling, og fyll alltid ferdigblandet væske, aldri vann først og sprit etterpå. Hvilke væsker som passer i en brønn, og hva som gjelder ved etterfylling, står i guiden om kollektorvæske.
Hva skal trykket i kollektorkretsen være?
Typisk 1 til 2 bar kaldt, med eget ekspansjonskar og sikkerhetsventil på kildesiden. Trykket faller litt når væsken blir kaldere om vinteren uten at noe er galt. Faller det dag for dag om høsten, er det luft som slipper ut eller en lekkasje. Sjekk manualen for det produsenten anbefaler for akkurat den modellen.
Hvorfor stopper den nye pumpen på lavtrykk eller lav flow?
Nesten alltid luft i kollektoren, et tett smussfilter eller for lav flow i forhold til effekten. Luft kretsen igjen med brinepumpen alene, rens filteret, og mål delta T på kildesiden. Ligger den over 5 grader, henter pumpen varmen fra for lite væske, og fordamperen blir for kald.