Kort fortalt: En bergvarmepumpe henter varme fra en energibrønn boret ned i fjellet, der temperaturen er nesten den samme hele året. En frostsikret væske går ned i brønnen og henter varmen, og varmepumpen løfter den til temperaturen boligen trenger. Den jevne temperaturen i brønnen er fordelen framfor luft-til-vann. Ulempen er at det koster å bore brønnen.
Under plenen din ligger det et stort varmelager som ingen sender deg regning for. Fjellet har tatt opp solvarme i tusenvis av år og holder godt på den. Ti meter ned merker det knapt forskjell på juli og januar.
En bergvarmepumpe er måten å låne av det lageret på. Den er dyrere å komme i gang med enn en luft-til-vann-varmepumpe, men den har noe ingen luftvarmepumpe kan by på: nesten ingen dårlige dager.
Slik fungerer en bergvarmepumpe
Fagnavnet er væske-til-vann. Væsken er frostsikret vann som sirkulerer i en slange nede i brønnen, og vannet er det som går rundt i boligens vannbårne anlegg.
Væsken i brønnen går ned kald, blir noen grader varmere av fjellet og kommer opp igjen. Varmepumpen henter ut de gradene og sender væsken ned igjen for å hente mer. Ellers fungerer den som alle andre varmepumper, som forklart i grunnkurset. Den henter bare varmen fra et annet sted.
Varmen i fjellet er for det meste solvarme som bakken har tatt opp og holder på, ikke varme fra jordens indre. Du varmer altså boligen i januar med sol fra sommeren.
Energibrønnen
Brønnen bores rett ned i fjellet og er vanligvis 80 til 350 meter dyp. Allerede ti meter ned er temperaturen nesten den samme hele året: rundt sju grader i kystnære strøk på Sør- og Vestlandet og rundt to grader på Finnmarksvidda.
Under gode forhold kan en brønn på 300 meter gi opp mot 10 kilowatt varme fra varmepumpen. Trenger boligen mer, bores det flere brønner, og det må være et stykke mellom dem, så de ikke tar varme fra hverandre. Brønnboreren regner ut hvor mange meter som må bores, ut fra hvor mye energi boligen bruker og hvordan grunnen er.
Brønnen varer i praksis svært lenge. Norsk Varmepumpeforening regner med en levetid på hundre til flere hundre år, mens varmepumpen byttes etter rundt 20 år. Du borer én gang og kobler til flere generasjoner varmepumper. Har du en gammel bergvarmepumpe i dag, er guiden om å bytte den skrevet for deg.
Bergvarme, jordvarme eller vann?
- Bergvarme bruker en dyp brønn i fjellet og tar lite plass. Den er mest brukt på vanlige boligtomter.
- Ved jordvarme legges slangene en meter ned i bakken over et stort område, gjerne flere hundre kvadratmeter. Det er billigere enn å bore, men bare aktuelt hvis tomten er stor nok og du tåler at den graves opp.
- Grunnvann, sjø eller innsjø kan gi enda bedre forhold, men krever riktig vannkilde og ofte tillatelser. Les mer i vann-til-vann-guiden.
Bergvarme eller luft-til-vann?
En mild dag er luft-til-vann omtrent like effektiv som bergvarme. Det overrasker mange.
Hvor mye varme en varmepumpe gir for strømmen, avhenger av hvor mye den må løfte temperaturen fra kilden til vannet i boligen. En dag med sju plussgrader henter luft-til-vann varme fra luften på sju grader, og bergvarmepumpen fra brønnen på noen få grader. Da må begge løfte temperaturen omtrent like mye.
Forskjellen kommer når det blir kaldt. Ved minus 15 henter luft-til-vann varme fra minus 15, og løftet er mye større. Bergvarmepumpen henter fortsatt fra de samme gradene i brønnen.
Bor du der vintrene stort sett ligger rundt null, er forskjellen over et år liten, og luft-til-vann gir det meste av gevinsten for mye mindre penger. Bor du der det er lange perioder under minus ti, blir forskjellen større. Lurer du på luft-til-vann eller bergvarme? Hele regnestykket over 20 år står i guiden.
Passiv kjøling: en kjølig bolig nesten gratis
Dette er et av de virkelig elegante trekkene ved bergvarme, og altfor få kjenner til det.
Om sommeren er brønnen fortsatt kald. Med en egen varmeveksler og riktige ventiler kan den kalde væsken fra brønnen kjøle ned vannet i gulvvarmen eller viftekonvektorene, uten at selve varmepumpen starter. Bare pumpene som flytter vannet, er i gang, så kjølingen koster nesten ingenting.
I tillegg går varmen fra boligen ned i brønnen og blir lagret der til vinteren. Da henter brønnen seg bedre inn, og varmepumpen går litt mer effektivt neste vinter. Kjølingen virker best med viftekonvektorer. Gulvvarme kjøler bare litt, og det er fare for kondens, altså at det blir fuktig på gulvet.
Hva koster bergvarme?
Byggstart, som samler priser fra norske prosjekter, oppgir 200 000 til 320 000 kroner for bergvarmepumpe med brønnboring, mot 90 000 til 150 000 kroner for en luft-til-vann-varmepumpe (september 2026). Har boligen ikke vannbåren varme, kommer rørsystemet i tillegg.
Det meste av prisforskjellen ligger i brønnen. Prisen avhenger av hvor dypt det er ned til fjellet, hvor mange meter som må bores og hvor lett boreriggen kommer fram. Er det et tykt lag jord og grus over fjellet, må det settes ned foringsrør som holder hullet åpent, og det koster ekstra. Be om at tilbudet sier hva som skjer hvis brønnen må bores dypere enn antatt.
Vi borer ikke brønner. Brønnboreren finner du lokalt, og vi setter gjerne sammen utstyret til resten av anlegget.
Varmepumpene vi selger
Vi selger væske-til-vann-varmepumper fra OKA med propan (R290), fra 8,4 til 24 kW i 1- og 3-fas, med og uten CAREL-styring. I tillegg har vi en utgave med R32 på 12 kW, så langt lageret rekker. De passer til bergvarme, jordvarme, grunnvann og sjøvann.
Enova-støtte
Enova betaler 25 prosent av kostnadene, men høyst 40 000 kr for væske-til-vann. Koster alt 160 000 kr eller mer, får du altså 40 000 kr. For luft-til-vann er grensen 20 000 kr. Varmepumpen må kobles til vannbåren varme, og fagfolk må montere den. Søk og få ja fra Enova før du bestiller. Les hva som gjelder nå.
Tillatelser og praktiske forhold
Ifølge Direktoratet for byggkvalitet trenger du i utgangspunktet ikke å søke for å lage en energibrønn på egen eiendom. Men vesentlige inngrep i terrenget, en installasjon eller et overbygg kan gjøre at du må søke. Spør kommunen før det bores. Brønnboreren har plikt til å melde brønnen til Norges geologiske undersøkelse (NGU), som fører den inn i den nasjonale grunnvannsdatabasen. Be om bekreftelse på at det er gjort.
Før boringen må det avklares at boret ikke treffer kabler, vannledninger eller avløp, og at avstanden til naboens brønner er stor nok. En borerigg er stor, så sjekk at den kommer fram.
Det som kan gå galt
En for liten brønn er den alvorligste feilen, og den lumskeste, fordi du ikke merker den med én gang. Henter du ut mer varme enn fjellet klarer å fylle på i løpet av et år, blir brønnen kaldere for hver sesong, og varmepumpen gir mindre varme for strømmen. De to første vintrene går det fint, men så begynner strømregningen å krype oppover. Brønnen må derfor være stor nok til all varmen du henter ut i løpet av et år, ikke bare til de kaldeste dagene. Be om å få se beregningen.
For høy turtemperatur, altså for varmt vann ut til gulvet eller radiatorene, koster like mye her som med luft-til-vann. Gulvvarme i stedet for radiatorer, eller større radiatorer, gir bedre virkningsgrad hver time så lenge anlegget varer. Les mer om turtemperatur.
Ofte stilte spørsmål
Hvor dypt må man bore for bergvarme?
Vanligvis 80 til 350 meter. En brønn på 300 meter gir under gode forhold opp mot 10 kilowatt varme fra varmepumpen. Dybden avhenger av boligens energibehov og grunnforholdene.
Hvor lenge varer en energibrønn?
I hundre til flere hundre år, ifølge Norsk Varmepumpeforening. Selve varmepumpen byttes etter rundt 20 år, og da kobler du den nye til den samme brønnen.
Er bergvarme alltid bedre enn luft-til-vann?
Nei. En mild dag er de omtrent like effektive. Men når det blir kaldt, faller virkningsgraden mye mindre med bergvarme enn med luft-til-vann. Jo kaldere det er der du bor, jo mer har du igjen for bergvarme.
Trenger jeg tillatelse til å bore?
Som regel ikke, men større terrenginngrep eller et overbygg kan kreve søknad. Sjekk med kommunen først. Brønnboreren rapporterer brønnen til NGU.
Kan bergvarme kjøle boligen?
Ja, og det er en av de største fordelene. Med passiv kjøling bruker du kulden i brønnen direkte, uten at varmepumpen starter, og det koster nesten ingenting i drift. Det virker best med viftekonvektorer.
Lager bergvarmepumpen varmtvann?
Ja, de fleste anlegg lager varmtvannet også, i en bereder koblet til varmepumpen.